Du er her: Forsiden Aktuelt Debatt, høringer Naturens teknologi

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) er fagorganisasjonen for norske landskapsarkitekter med godkjent utdanning.

Les mer om faget og folkene

Finn din landskapsarkitekt
Foto: an.no / Simen Fangell

Naturens teknologi (Dagens Næringsliv)

15.08.2012 | KC

Globalt kan 40 prosent av klimagassutslippene relateres til energibruk i bygg, skriver Kathrine Strøm, president i NLA, i sitt debattinnlegg. Formålet med reduksjon av klimagassutslipp er å forhindre klimaendringer på lang sikt.

Energisparing i bygg blir ofte fremstilt som løsninger på klimautfordringene.

CO2-utslippene fra den norske bygningsmassen utgjør mye mindre fordi vi bruker elektrisitet fra vannkraft. Likevel settes det tilnærmet likhetstegn mellom klimatiltak og energisparing i bygg. Store økonomiske ressurser brukes til å utvikle teknologien og til å bygge energigjerrige bygg. 

Å senke klimagassutslippene og møte klimaendringer handler om mye mer enn energibruk. Bevaring og etablering av økosystemer i urbane områder kan være svært effektive løsninger som gir svar på mange av utfordringer. 

Formålet med reduksjon av klimagassutslipp er å forhindre klimaendringer på lang sikt. Samtidig bør man ikke glemme at vi allerede ser endringer i klimaet. I Norge utgjør flomskader en stadig større utgiftspost for forsikringsselskapene. I 2011 kostet naturskader som følge av ekstremvær 2,3 milliarder kroner. 

Klimaendringene gir mer ekstremvær, hvilket blant annet betyr at det regner oftere, med mer vann, og på kortere tid. Mere flom er i vente. Befolkningsveksten gir fortetting, ofte på bekostning av grønne arealer. Det fører til at avrenningshastigheten øker og bufferkapasiteten for overvann minker, noe som kan resultere i flom. Både klimaendringene og befolkningsveksten fører til at kapasiteten på avløpsnettet blir presset. Mange steder er grensen nådd og konsekvensen er store skader på bygg og infrastruktur, samt utslipp av urenset avløpsvann i vassdrag og hav. Da hjelper det lite å bygge passivhus. 

Kommunene står ovenfor store investeringer for å forhindre flomskader. Den konvensjonelle løsningen er å grave ned større avløpsrør. Det er dyrt, fører til mange ulemper i anleggsfasen og har få eller ingen positive bieffekter. 

Naturbasert teknologi kan bidra til å løse disse problemene på en bedre måte. Bærekraftig vannhåndtering er mer robust, kan håndtere økte vannmengder og er billige å installere. Jord og planter har evnen til å rense vann - og det er helt gratis. Åpne bekker, i motsetning til bekker i rør, har større kapasitet med tanke på flom. Vann som renner på grønne overflater ned i åpne bekkeløp bruker lengre tid og blir renset på veien. 

Grønne tak, gjenåpning av bekker, fordrøyningsbasseng, regnbed og åpne overvannsløsninger er tiltak som går under betegnelsen bærekraftig vannhåndtering. De er billige og lette å ettermontere i by. Samtidig gir de mange positive bieffekter som grønnere omgivelser, bedre mikroklima og større biologisk mangfold. Kort sagt: bærekraftig vannhåndtering løser problemet billigere og gir bedre bomiljø. 

Oslo kommune bygger for tiden nytt avløpsnett i indre by. «Midgardsormen» er tidenes største avløpsprosjekt i Norge. Det koster svimlende 1,4 milliarder kroner. Byråd Ola Elvestuen påstår at dette er «et av de viktigste grepene Oslo tar for å møte klimautfordringene». Riktignok vil monsteret forhindre forurenset avløpsvann å renne ut i Akerselva og fjorden. Men utover det bidrar det slett ikke til hverken å senke klimagassutslipp eller dempe effekten av klimaendringene. Kommunen pøser ut penger på gårsdagens løsninger. Det er sannsynligvis et tidsspørsmål før tilsvarende milliardinvesteringer må til. 

Dersom noen av ressursene som brukes på energisparing hadde vært kanalisert til bærekraftige løsninger på vannhåndtering, ville sannsynligvis kostnad-nytte-regnskapet vært mye bedre. Bærekraftig vannhåndtering er billige tiltak som løser mange problemer på én gang. Konvensjonelle løsninger som Midgardsormen er et dyrt tiltak som kun løser ett av problemene. 

Kilde: Dagens Næringsliv

Norske landskapsarkitekters forening

Josefines gate 34
0351 Oslo
tlf: +47 23 33 24 60
epost: post@landskapsarkitektur.no
Alle rettigheter © Norske landskapsarkitekters forening. Gjengivelse av innhold kan kun skje når kilde oppgis.
Design: Bjørn Amund Enebo | CMS: Webscape