Du er her: Forsiden Aktuelt Debatt, høringer Småskårent (Morgenbladet)

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) er fagorganisasjonen for norske landskapsarkitekter med godkjent utdanning.

Les mer om faget og folkene

Finn din landskapsarkitekt
Foto: tjuvholmen.no

Småskårent (Morgenbladet)

20.08.2012 | KC

Arkitekt Gaute Brochmann mener at stranden på Tjuvholmen bør brukes som brohode. Les debattinnlegget hans "Småskårent" her.

To ting slår meg: 1. Tjuvholmen er mye nærmere Oslo sentrum enn man skulle tro. 2. Den lille avstanden utgjør en formidabel forskjell.

På Rådhusplassen oppleves fjorden som tilkneppet og inngjerdet. Fem hundre meter mot sørvest er perspektivet radikalt endret: Fra å stå innerst i en bukt og skue utover, er vi i Tjuvholmens nye skulpturpark plassert midt i vannet, der panoramautsikten fører oss tett på fjorden samtidig som vi plutselig kikker tilbake på Oslo sentrum fra sjøsiden.

Disse kvalitetene understrekes også godt av det overordnede plangrepet der linjen fra kaien på Aker Brygge skjærer tvers gjennom hele Tjuvholmen og gjør at en tur ut hit foregår med hav og himmel midt i synsfeltet. Langs denne linjen går det en kanal, og på sørsiden ligger altså Skulpturparken sammen med den ene halvdelen av det nye Astrup Fearnley-museet. Det skal ikke beskrives her; dette handler om parken og stranden.

 smaskarent

Barnevognmagnet

Skulpturparken kan diskuteres som enkeltprosjekt, og det er fort gjort. En ikke helt flat gressplen møter en brostensbelagt gangvei som avsluttes mot Tjuvholmens opprinnelige, industrielle kaikant.

På gresset står en håndfull skulpturer av internasjonal toppklasse, mens det inn mot kanalen er anlagt en liten badestrand. Jeg har ikke et vondt ord å si om noe av dette. Plenen vil bli beleiret i solskinn. Stranden vil være en barnevognmagnet. De enkle, upretensiøse grepene virker tiltalende i møtet med det mer affekterte museet.

Men «park», ja selv «hage», er en misvisende beskrivelse. Dette er en plen med en plaskedam. Den kritikken som ligger i dette er ikke rettet mot arkitekter eller utbyggere som har arbeidet innenfor sine gitte rammer. Og det er raust av Selvaag å stille kostbare kunstverk til skue. Så når det vi nå har fått, fremstår som småskårent, må vi følge diskusjonen tilbake til hva myndighetene ville at Fjordbyen egentlig skulle være.

Både parkens og strandens suksess vil være helt avhengig av det som skjer på den andre siden av kanalen. Der er privatboliger, ikke det offentlig tilgjengelige museet, naboer til hav og hageflekker.

På papiret er også denne andre siden offentlig tilgjenglig, men i trange nabolag vil de mentale barrierene lett være så effektive at eksklusive leiligheter også blir ekskluderende.

Påminnelse 

Dette prosjektet er et overbevisende argument for at satsningen på utbygging langs fjorden er riktig. Men er skulpturparken et lite, men velfungerende grønt innslag i et Tjuvholmen som også ellers er for almennheten? Eller vil den forbli en påminnelse om muligheten man forspilte, altså en grønn strandsone som kommer hele byen til gode? Vel, det er opp til byens borgere. Saken er at hvis resten av Tjuvholmen blir offentlig tatt i bruk, vil parken være en suksess, en liten del av noe passe stort. Om det ikke er tilfelle, og resten blir privat og lukket, er parken en liten, trist påminnelse om forspilte muligheter.

Derfor: Tross bluferdigheten, ikke la oss avspise med park og strand, men invadere hele området straks det står ferdig.

Skrevet av arkitekt Gaute Brochmann.

Kilde: Morgenbladet

Norske landskapsarkitekters forening

Josefines gate 34
0351 Oslo
tlf: +47 23 33 24 60
epost: post@landskapsarkitektur.no
Alle rettigheter © Norske landskapsarkitekters forening. Gjengivelse av innhold kan kun skje når kilde oppgis.
Design: Bjørn Amund Enebo | CMS: Webscape