Som byens møtepunkt mellom havet, elven og landet, har det historiske havne- og industriområdet Brattøra alltid hatt avgjørende betydning for Trondheims utvikling, handel og befolkning. Men med jernbanens ankomst på slutten av 1800-tallet, anla man fyllingen på Brattøra og plasserte jernbanen nært opp til sentrum og opp langs vannet. Samtidig skapte man en barriere mellom byen og fjorden.
Brattøra friområde er innbyggernes nye havnepromenade. Naturens rå krefter, himmelens skiftende uttryk og det særegne midtnorske lys forenes her. Her møter man vannet på mange måter: Fra ramper helt ned i fjæra til pir høyt hevet over vannflaten. Friområdet er avgrenset mot biltrafikken av beplantning og knekte betongmurer, hvilket gjør det smale friområdet til sin helt egen verden.
I nord ligger et langt smalt platå med en promenade der elementer nær sjøen: trapper som gjør det mulig å gå ut i vannet, ramper, en pir og et flo- og fjærebasseng. Friområdet er blitt et sted som inspirerer til opphold og aktiv bruk som bading, stuping, fisking og turgåing, som samtidig gir plass til et effektivt gang- og sykkelvegtilbud for folk på gjennomfart. Det er i tillegg etablert områder til opphold med sand, plener og sittemuligheter.
Prosjektet gjør bare bruk av de materialene som allerede fins i området: betongen, grønnsteinene, treet, lyset og vinden. Materialene bearbeides slik at struktur og stofflighet kommer tydelig fram i kultivert form, og med en taktilitet som setter det grove opp mot det fine. På grunn av vind og saltinnhold i luften er det valgt hardfør og robust beplanting, som får vokse naturlig og uten beskjæring.
Det er skapt en robust, urban fjordpromenade som byens befolkning kan innta på varme sommerdager, ruskete høstdager, iskalde vintermorgener og spirende vårdager. Brattøra friområde er et eksempel på havneutvikling som gjenetablerer kontakten mellom havet og byen, og som gir byens befolkning tilbake muligheten til å komme ut til sjøen og oppleve naturens ville krefter på nærmeste hold.