Landskap LCA: Klimagassberegning av uteanlegg 

Inspirasjon og vegetasjon

Regionleder Analyse, Plan og Landskap, Asplan Viak, landskapsarkitekt MNLA Espen Evensen Reinfjord holdt et inspirerende foredrag på fagdagen i Trondheim.

Reinsfjord var selv blitt inspirert av James Hayter, president i IFLA, som under verdenskongressen i Oslo, september 2019 erklærte klima- og naturkrise og oppfordret landskapsarkitekter til å beregne fotavtrykket til sine prosjekter og ta grep for å forbedre dem. 

Reinsfjord oppdaget da et paradoks innen planleggingen– at landskapsarkitekter mangler et system for å beregne sine prosjekters klimaavtrykk! Samtidig fins det en lang rekke systemer for å sertifisere bygninger, men altså ingen for landskap. Asplan Viak har grepet fatt i dette og begynt utviklingen av Landskap LCA (life cycle assessment), også kalt PLUSS landskap. 

Målsettingen bør være at opptak av karbon i det lange løp skal overstige utslippet som skjer i forbindelse med etableringen av et anlegg. Vegetasjon og spesielt trær driver jo med fotosyntese og ordner med karbonopptak som akkumuleres i landskapet over tid. Dette forutsetter mye grønt, en variert beplantning og rikt jordliv. 

Livsløpsvurdering LCA 

Beregningsperioden er satt til 60 år og omfatter livsløpfasene: 
1. Produksjon, fra råvare til ferdig produkt - materialbruk
2. Transport, avstand og transporttype 
3. Anleggsfase – maskiner, håndtering av masser
4. Utskifting og vekstfase – utskifting i løpet av 60 år, ombruk

I alle disse fasene bør man vurdere ulike valg sett i forhold til klimagassutslipp og det er et stort potensial for forbedring i de ulike fasene.

Standard - Utslipp 160 tonn CO2 ekv. 
Bevisste valg - Endret de største bidragsyterne til CO2-utslipp.
Optimalisert - Alle elementer er optimalisert. Her benyttes norske/lokale materialer/ombruk, utslippsfri anleggsplass, maksimalt med vegetasjon. 

FutureBuilt ZERO Landskap 

Futurebuilt tar plusslandskap videre og utvikler kriterier for klimagassberegning av landskap, bynatur, gaterom og utomhusanlegg. 
FutureBuilt ZERO Landskap = 50% reduksjon. 
FutureBuilt Plusslandskap = klimapositiv i løpet av prosjektets livsløp. 

FutureBuilt-kommuner er pr. i dag Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Nordre Follo og Lillestrøm.  

Økt brukt av vegetasjon har også andre fordeler

Biomangfold pluss – stedegne arter, håndtering av 200 års nedbør 
Overvannshåndtering pluss - etablering av mer vegetasjon i gatene gjør at arealene kan fungere som svamp – de forsinker, fordrøyer, infiltrerer overvann - og hindrer flom og erosjon. 
Vegetasjon renser vann for partikler og forurensing og stabiliserer grunnvann, gjenskaper naturlige systemer 
Lokalklima pluss - Vegetasjon gir bedre byluft og klima, jevnere temperaturer, færre partikler og svevestøv, bedre oppholdskvalitet 
Folkehelse pluss - Vegetasjon har helsefremmende effekt 
Naturopplevelser virker mentalt helende. Vegetasjon er positivt for folkehelsa – det gir steder hvor det er godt å oppholde seg. Dette kan måles, empirisk ved å se på oppholdstid, bevegelse. AV Trace har forskningsprosjekt på gang med NMBU/Syd Danske universitet/Folkehelseinstituttet  

Arealbruk = forbruk av natur

«Verktøyet setter et ubehagelig lys på vårt høye forbruk av natur og løfter spørsmålet om forbruk av natur bør koste» - Klimapartnere Viken  

Tidligere var det tungvint med terrengendringer, (bygging av Bergensbanen 1900) arbeidet foregikk med spett og hest og en og annen dynamittkubbe. I dag er det altfor enkelt med store maskiner og en omfattende, oljesmurt NTP. Spørsmålet reises om det bør koste å nedbygge natur, nå som naturen begynner å bli et knapphetsgode.

Vurdering av konsekvensene ved store utbygginger i dag: 
Natur er «ikke prissatt konsekvens». Tid er «prissatt konsekvens»

Vi mangler et system for å prissette natur

I Bayern har man tatt i bruk et system for å prissette natur.
- Tapt kvalitet skal erstattes
- Arealer verdisettes med verdipoeng (0-15). Pris utenfor Alpene: ca. 3 euro pr. verdipoeng/m2. Tilsvarer: 0 – 450 kr/m2 
- Tilsvarende verdipoeng må oppnås i gjenskapte arealer. 
- Skjøtselsplan skal følges i 25 år.  

Inntektene går til å:
- Kjøpe opp økologisk verdifulle arealer
- Betale bønder for drift av økologisk viktige områder
- Skjøtte naturområder som er utsatt for å få forringet kvalitet, - gjenskape naturtyper

Noe å ta med seg f.eks. inn i jordbruksforhandlingene!

Ekstremt hytteutbygging i den norske fjellheimen 2022. 

«Når du begynner å bruke verktøyet, så får du et press på å gjøre minst mulig inngrep på natur – et press på å redusere reiseavstand som materialene bruker, og press på å bruke mer vegetasjon» sier Espen Evenesen Reinfjord i et intervju med Astrid Fadnes i Arkitektnytt. «Og når du bruker mer vegetasjon, så kommer det noen andre gode ting – andre effekter, som kanskje er vel så viktige på sikt (...) biomangfold og overvannshåndtering (...). En plusspark, gir flere pluss enn bare i CO2-regnskapet.»

Les intervjuet med Espen Evensen Reinfjord på Arkitetnytt.no: «Byrom og parker i pluss»
- Sto også på trykk i papirutgaven av Arkitektnytt nr. 1-2022 

Foredraget som pdf ligger på NLAs nettside under fag/foredragsmateriell
Opptak av strømmingen ligger på NLAs You Tube-kanal