«Det er ofte mye enklere enn man tror»

Hva er stedegen vegetasjon - og hva er det godt for?

Stedegen vegetasjon har blitt til et mye brukt begrep. Mange ønsker seg beplantninger som ligner norsk kulturmark eller  særegen norsk natur. Staudekonferansen som ble avholdt i regi av Norsk Gartnerforbund i februar, med hovedvekt av innlegg om villflorastauder, viste denne trenden tydelig.

Samtidig er det ikke like åpenbart hva begrepet stedegen vegetasjon faktisk betyr. Bymiljøetaten har det faglige ansvaret for å ta vare på naturmangfoldet i hovedstaden. Bård Bredesen er botaniker og biolog, ansatt i Bymiljøetatens miljødivisjon og har jobbet med saken i 20 år – han må være en bra person å spørre.

 
Bård Bredesen i intervju februar 2023. Foto: Eva Anja Michel

- Stedegen vegetasjon vil jeg definere som den vegetasjonen og de planteartene som naturlig hører hjemme på det stedet man snakker om, samt plantenes genetisk opphav på definerte steder. For Oslo snakker vi ofte om arter som er stedegne for Oslo-området. Dette er arter som hører naturlig hjemme i Oslo og nabokommunene, og der plantenens genetiske materiale er hentet fra. Vi antar imidlertid at den genetiske forskjellen for de fleste plantearter er ganske lik for nedre deler av Østlandet, slik at vi tillater oss vanligvis å hente plantemateriale fra et større distrikt. I plantelister spesifiseres da herkomst som Oslo-området eller fra annet sted på Østlandet.

Ønsker seg større bevissthet om plantebruk

Landskapsarkitekter har et stort ansvar når de velger ut planter for anleggene, da dette vil endre artssammensetningen på selve stedet, og påvirke naturområdene rundt. Bredesen ønsker økt bevissthet rundt bruk av stedegne planter og fremmede planter som ikke utgjør spredningsfare, spesielt når man anlegger inntil et naturområde og langs spredningskorridorer som vassdrag og veier.

For offentlige anlegg og transportområder finnes det krav om økologisk risikovurdering av plantene som skal benyttes. Denne danner grunnlag for beslutning om hvilke arter som skal benyttes. Da er det viktig at det redegjøres for plantenes spredningsevner og økologiske påvirkning. Artsdatabankens fremmedsartsliste kan gi gode opplysninger om dette.

Bedre med føre var på importert plantemateriale

- Mange av de eksotiske artene er veldig fine, men man har oppdaget etter hvert at de har spredd seg og tatt over delene av den naturlige vegetasjonen. Det har f.eks. skjedd på øyene i Oslofjorden, som har kjempefine, artsrike blomsterenger fra naturen sin side. Her har det kommet inn store mengder arter hageplanter, som hagemispel, gravbergknapp, kuletistel og kanadagullris. Jeg kan i hvert fall nevne 30 arter, som mer eller mindre tar over vegetasjonen her. Det omfatter også stauder som vi ikke har ansett som problematiske tidligere, men som opptrer på den måten at de tar over vegetasjonen.

En annen vanlig hekkplante og hagerømling er Liguster, Ligustrum vulgare, som truer den utvalgte naturtypen Åpen grunnlendt kalkmark. Slike busker med bær spres lett av fuglene over større distanser.

Viktig å restaurere gamle og etablere nye blomsterenger

Bymiljøetaten jobber aktivt med å restaurere og etablere blomsterenger, som har et stort mangfold av arter. Bård opplyser at blomsterenger har vært vanlig i Oslos kulturmark før, men på grunn av nedbygging og gjengroing, har mange forsvunnet de siste hundre årene. Ofte tar han også tak i jernriva og utstyr selv, og er med i arbeidet for å bevare mangfoldet og skjøtte engene. Det aller meste av skjøtselsarbeidet utføres av engasjerte entreprenører, Bymiljøetatens driftspersonell og sommerhjelper.

- Det er ofte mye enklere enn man tror. Å supplere og hjelpe naturen på den måten, og det å sanke frø og lage blomsterenger.

For nyetablering av enger bruker kommunen mye sand, med en liten andel av Oslokompost, som vekstmedium i varierende dypde, mellom 5 cm og 35 cm. Deretter blir det sådd en blanding gressfrø, Nibios norsk blomsterengfrø og ofte frø sanket selv. Etaten har god erfaring med å bruke en kombinasjon av pluggplanter og frø. Engen blir vannet opp til to ganger i uken den første vekstsesongen, og normalt kun i tørkeperioder i andre vekstsesong. Etter det er det sensommer-slått som skal til. 

Slått av slåttemark med tohjulstraktor på Hovedøya. Foto: Bård Bredesen

Ulike problemer kan unngås med oppformering fra stedegne planter

Bård foreslår også å gå nye veier for å unngå alt det de opprinnelig innførte plantene fører med seg. Med plantene og jorda følger nemlig ofte usynlige plantesykdommer. Til og med planter som oppgis som norskprodusert etter norsk standard og tilhørende jord, kan ha opprinnelse fra utlandet.

Kommunen har nylig fått undersøkt jordklumper til trær som har blitt plantet ut i byen. 23 prosent av trærne fra norske planteskoler og 37 prosent av de undersøkte trærne med utenlandsk opprinnelse hadde Phytophthora smitte. Denne soppen kan svekke og drepe trær, samt spre seg videre og forårsake stor skade på opprinnelig natur. -«Dette kommer til å endre norsk natur. Dårlige nyheter, dessverre.»

Les mer om funnene i Nibio-rapporten fra 2022 her

Kommunen har påtatt seg utfordringen å plante 100 000 nye trær i byen. Det vurderes nå om man i betydelig grad skal gå i skogen og hente oppslag av småtrær i undervegetasjonen. Da vil det genetiske opphavet være fra stedet, gi større naturlig variasjon og man vil kunne forhindre alvorlig sykdomssmitte.

Det er forresten enkelt å sanke frukter og frø av mange lignoser og engplanter, hevder Bredesen. Han er endel ute i felten sommer og høst, og bidrar når det trengs. Bli med på dugnaden du også!

Frø er lett og kan sankes inn på tur i skog og mark! Foto: Bård Bredesen