En feiring av landskapet i Arkitektenes hus

Landskapsarkitekturdagen gikk av stabelen i en fullsatt sal i Arkitektenes hus fredag 20. oktober med paneldebatt, lansering av landskapsatlas, sirkulærøkonomisk eksempelsamling og prisutdeling.

Foto: Skjermbilde fra strømmingen. Truls Gulowsen får ordet. Skjermbilde

Landskapsarkitektenes rolle i transformasjonen fra grått til grønt

James Stove Lorentzen, daværende leder av byutviklingsutvalget i Oslo bystyre (byutviklingsbyråd i Oslo fra 25.10.23) åpnet seansen. Lorentzen trakk fram landskapsarkitektenes rolle og funksjon i byplanleggingen for å løse den pågående klima- og naturkrisen, med behovet for å få ned klimagassutslippene, og øke beredskapen mot flom.

I tillegg kommer byens fortetting – det blir flere boliger, som vil komme på transformasjonsområder. Industri og lager flytter ut, boliger kommer opp, og med det grønne arealer. Vi trenger flere parker, bekkeåpninger, stier langs bekkeåpningene og forbindelser mellom bydelene. Dette er viktige oppgaver for landskapsarkitektene.

Lorentzen trakk også fram Oslo bys arkitekturpris 2023, der de tre finalistene var Nasjonalmuseet, HasleTre (Redd Barna-huset) og Hovinbekken. Tre flotte, men forskjellige prosjekter.
- Det morsomme var at bekken vant, sa Lorentzen. Bymiljøetaten og Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter ble hedret for arbeidet.

Mot slutten av programmet delte NLA ut sin egen pris, Landskapsarkitekturprisen 2023.
Til artikkel om Landskapsarkitekturprisen 2023

Skjermbilde HermstadSkjermbilde Hermstad

«- Bra for den sosiale bærekraften» - Arild Hermstad avtroppende byråd for byutvikling i Oslo kommune, tar i mot Landskapsarkitekturprisens Hedrende omtale for "Gata Grønland - midlertidig bygate" på vegne av etatene BYM og PBE/Bykuben i Oslo kommune. Foto: Rebecca Engh.

Paneldebatt om et høyspent tema: energilandskap

«Kan vi lage bærekraftige energilandskap?» Norsk industri trenger fornybar energi, og det fort. Samtidig skal Norge følge opp naturavtalen som sier at vi skal ta bedre vare på naturlandskapet. Debatten går i det langstrakte land om natur og landskap må vike for arealkrevende, men klimavennlig energiproduksjon. 

Påtroppende generalsekretær, Line Oma, ledet debatten med følgende deltakere:  Øistein Schmidt Galaaen, avdelingsdirektør i Fornybar Norge, Maren Aschehoug Esmark, seksjonssjef Energibruk, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, og Kathrine Omnia Strøm, landskapsarkitekt MNLA hos Asplan Viak/NMBU.

«- Vi vil at framtida skal være like stolte av vår tids kraftutbygging»

NLAs president, Pål Dixon Sandberg, innledet med en del dilemmaer: 
- Fra vår stolte fornybarkrafts vugge står fortsatt verna praktbygg igjen i kjente kraftkommuner. Det bør være vårt felles mål at måten vi løser klimakrisa og at videre kraftproduksjon ikke slår naturkrisa i hodet. Vi i NLA tror det kan være mulig, og vi vil bidra. Men vi ser flere dilemmaer:

  1. Vindmøller i nabolaget og solcelleanlegg på våre jorder er nye forslag her til lands. Dette krever ny kunnskap der sakene skal utredes og avgjørelsene skal tas, nemlig i kommunene. Det er i dag mangel på nettopp den kompetansen som trengs innen areal- og landskapsplanlegging i mange mindre kommuner som vil være aktuelle for den såkalte «nærvinden» og solcelleanlegg. Finnes det en plan for kompetanseøkning på dette feltet? Hvordan vil stat og fylkeskommune stille opp for kommunene? Er kommunene rustet til å balansere den ikke-verdisatte verdien av natur og landskap når kraftselskapene banker på døra med «klimastempel» og nye inntekter i en skral kommunekasse? Hvem skal ta det overordna ansvaret for summen av den naturen som bygges ned, når mange kommuner tar mindre «jafs» hver for seg
  2. Norge har i tråd med Montreal-avtalen vedtatt å verne langt mer natur enn vi har i dag, noe som potensielt kan komme i konflikt med søknader om kraftutbygging. For er det egentlig så enkelt som Fornybar Norge sier, at vi nå skal slutte å bygge ned natur og bare bygge der det allerede finnes infrastruktur - langs E18 og i containerhavner? 
  3. Norge har forpliktet seg til å ta vare på sine landskapskvaliteter. Vi signerte Europarådets Landskapskonvensjon i 2004 og sa med det ja til å behandle landskapet, både i økologisk og i visuell forstand, som en felles ressurs for alle. Gjennom denne avtalen har Norge erkjent ovenfor Europa at«...landskapet er en viktig faktor for folks livskvalitet overalt» og at  «...vern, forvaltning og planlegging medfører rettigheter og ansvar for alle». Kan vi skaffe oss mer fornybar energi uten å svekke demokratiske rettigheter som tilgangen til et intakt landskap?

- Vi i Norske landskapsarkitekter (NLA) mener Norge kan lykkes med å utvikle et bærekraftig energilandskap med riktig samspill mellom klima og miljø, hvis vi gjør det på riktig måte. Ja, for er ikke vi landskapsarkitekter forpliktet til å mene at det er mulig å kombinere landskapskvalitet og tekniske inngrep?

- Vi jobber som selvskrevne brobyggere mellom natur og kultur i by og bygd. Økosystemer i kontakt med tekniske systemer. Naturens logikk sammenvevd med samfunnsutviklingens logikk. Der har vårt fag stått i 150 år.

- Eller er vi kommet til et punkt der teknologioptimisme og økonomisk nytte har trumfet naturhensynet alt for lenge, og vi er nødt til å dra i bremsen og kreve bedre metoder før vi skynder oss å bygge mer? Jeg vet ikke, men håper kveldens debatt skal gi oss nye perspektiver, sa Sandberg.

Opptak fra debatten om energilandskap er publisert på NLAs YouTube-kanal

I tillegg til paneldebatt om energilandskaper og utdeling av Landskapsarkitekturprisen 2023, hadde NLA to lanseringer på programmet, av eksempelsamlingen «Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen», med 13 eksempler fra hele landet og «Landskapsatlaset» en oversikt og kartinnplotting av alle prosjektene i prosjektdatabasen på landskapsarkitektur.no

Summasummarum et vellykket arrangement med lave skuldre som vi planlegger å gjenta rundt 20. oktober hvert år – i tilknytning til Den internasjonale landskapsdagen.


IMG_4304-kopiIMG_4304-kopi
Glade vinnere av Landskapsarkitekturprisen 2023 for «Aktivitetsparken i Voss». Fra v.: Geir Bjarne Listhaug og Simen Plassgård Røe, Betongpark, Asbjørn Helleve, Voss herad, Kari Bergo og Aurora Rønning Johansen, Østengen & Bergo AS og Berit Marie Galaaen, Leder Plan og oppmåling, Voss herad. Foto Rebecca Engh.


Se egen artikkel om lanseringen av eksempelsamlingen 

Se opptak av strømmingen på NLAs YouTube kanal.