Carl Berner bypark

I en kompakt by bor mange mennesker i små leiligheter, med byens offentlige rom som hage. Under koronapandemien (2020–2021) tok folk i bruk nærområdet i større grad, og betydningen av tilgjengelige grøntområder og møteplasser som folkehelsetiltak ble satt på dagsorden.  

Med bakgrunn i mer fortetting, økt avrenning og stigende befolkningstetthet, gjelder det å ivareta og styrke de gjenværende pusterommene i byen. Vi som landskapsarkitekter må designe arealeffektive byrom som gir mest mulig verdi, og samtidig styrker byens evne til å takle framtidens klimautfordringer. Masteroppgaven undersøker derfor hvordan en transformasjon av et byrom med fokus på flerfunksjonalitet og overvannshåndtering kan bidra til å skape en attraktiv møteplass i en kompakt bystruktur. Det spesifikke byrommetligger på Carl Berner, sentralt i Oslo, i bydel Grünerløkka. I dag består prosjektområdet av asfalterte flater med synlig overvannsproblematikk. En rekke barrierer, som høydeforskjeller og murer, bryter opp forbindelser. Samlet sett framstår byrommet som utilgjengelig og lite imøtekommende.   

Til tross for utfordringene, så vi stort potensiale i prosjektområdet. Det omkranses av flere historiske bygninger og har verdifulle stedskvaliteter som gode solforhold og variert terreng. Det foreligger i dag planer om fortetting til boligformål, men innspill fra innbyggere på Carl Berner viste imidlertid at flere var skeptiske til dette. Vi utforsket ulike retninger for utviklingen av byrommet i en mulighetsstudie, fra fortetting til grønn park. Studien ledet oss mot et sammenstilt alternativ, der vi tok med oss både grønne og urbane verdier i transformasjonen.   

Resultatet presenteres gjennom et helhetlig planforslag der dagens parkeringsplass forvandles til en kompakt bypark, med et urbant uttrykk tilpasset høy bruk og slitasje. Byparken tildeles navnet Carl Berner bypark - et navn som gjenspeiler både stedet, tematikken og målene for oppgaven. Byparken deles inn i tre delområder: Smelteverket, Støperiet og Smia. Delområdene har ulike karakterer som symboliserer prosesser fra tidligere industribygninger i nærområdet. Slik har prosjektet en historisk forankring som styrker både tilhørighet og stedsidentitet.  

Det viktigste grepet i prosjektet er utformingen av et blågrønt nettverk som beveger seg gjennom byparken, i samsvar med eksisterende flomvei. Nettverket knytter delområdene sammen, og erstatter dagens rør og kulverter med en bærekraftig overvannshåndtering. Et overvannssystem sørger for at det alltid sirkulerer vann i byparken. Slik blir vannet en kvalitet også på varme sommerdager – dager da behovet for vann kanskje er størst i en tett by.  

Illustrasjonsplan: Silje Romfo Heggdal og Sofie Oldervik.

For økt arealeffektivitet og byliv er både forsenkninger, vannspeil og dammer tilgjengeliggjort og tilrettelagt for aktivitet med særlig hensyn til barn og unge. Ved store nedbørshendelser vil flere av aktivitetsområdene magasinere overvann og slik skifte karakter. Støperiet blir byparkens viktigste samlingspunkt, med et permanent vannspeil og fontenedyser som skaper liv og røre. I tørre perioder kan forsenkningen brukes som torg med ulike arrangement, ved store nedbørshendelser fylles den med vann, og på vinteren kan den bli nabolagets skøytebane. På den måten er arealet fleksibelt etter brukernes behov. 

Samlet sett viser planforslaget hvordan overvann som kvalitet og overlappende funksjoner kan appellere til en stor brukergruppe, og generere byliv året og døgnet rundt. Til tross for at utformingen er tilpasset byrommet på Carl Berner, mener vi at grepene er overførbare til andre byrom med lignende forutsetninger. I en kompakt by kan hvert minste gjenværende areal transformeres til en verdifull møteplass rustet for framtidens klimautfordringer. 

Støperiet er et av flere areal som kan transformeres gjennom ulike tider av døgnet og året.

Climate change is bringing more intense precipitation events to cities, making them vulnerable, due to impermeable surfaces. Landscape architects must therefore design area-efficient urban spaces that enhance the city's ability to cope with future climate challenges. This thesis examines how a transformation of an urban space can create an attractive meeting place in a dense city. Carl Berner in Oslo was chosen for the project, where today's parking lot is transformed into a compact urban park named Carl Berner bypark.   

The park has three sub-areas that symbolize industrial processes in historical buildings nearby. A blue-green network connects them, replacing pipes and culverts with sustainable water management. Ponds and bioswales along the network are made accessible and are adapted for different activities. During heavy precipitation events, several of these areas will store excess water, changing their character. Overall, the thesis demonstrates that within a compact city, every small leftover space can be converted into a valuable meeting place, well-equipped to tackle the challenges of future climates.  

Carl Berner bypark: transformasjon av et byrom med fokus på flerfunksjonalitet og overvannshåndtering, Silje Romfo Heggdal og Frida Sofie Oldervik. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, 2022.

Nominert til Statsbyggs studentpris i landskapsarkitektur 2022 

Oppgaven kan leses på: https://hdl.handle.net/11250/3019147