Labakken skole og flerbrukshall
Labakken skole i Færder kommune er en ny og moderne 3-parallell barneskole med flerbrukshall, motorikkhall og kulturscene. Bygget huser også forsterke ..
Klimasmart landskapsarkitektur
Globale klimagassutslipp fortsetter å øke og det vil kreve en felles, umiddelbar innsats hvis klimaendringene og oppvarmingen av planeten skal begrenses. Byggeindustrien står for 40 % av verdens utslipp og 16 % av Norges totale utslipp. Landskapsarkitekter har dermed et ansvar og en stor mulighet til å bidra i klimakrisen gjennom å ta klimasmarte valg som reduserer bransjens klimafotavtrykk. Med et ønske om å ta bærekraftige valg er det likevel ikke enkelt å vite hva som er de beste alternativene til dagens konvensjonelle valg og løsninger. Det mangler et samlet kunnskapsgrunnlag med tiltak landskapsarkitekter kan bruke for å øke opptak og redusere utslipp av CO2 i urbane landskapsprosjekter.
Foto: Illustrasjon, Kristiane Holter og Sigrid Bjørgen.
Oppgavens litteraturstudie viser at vegetasjon og jord i urbane områder har potensial for å redusere klimafotavtrykket til et prosjekt over tid. Videre vil klimagassregnskap av landskapsprosjekter synliggjøre utslipp og opptak, og gjøre det enklere å jobbe målrettet for å redusere avtrykket. Likevel trengs det bedre beregningsmetoder og datagrunnlag før vegetasjon og jord kan representere det reelle avtrykket i et klimagassregnskap. Derfor har vi foreslått strategier med tiltak landskapsarkitekter kan bruke for å redusere avtrykket uavhengig av om prosjektet skal klimagassberegnes. De fem strategiene er:
- Kartlegg og bevar eksisterende kvaliteter
- Øk vegetasjonsvolumet
- Gjør jorda til et godt karbonlager
- Forleng plantenes livsløp
- Reduser utslipp knyttet til skjøtsel
I masteroppgaven har strategiene konkrete tiltak som skal være enkelt å implementere i planlegging og design. De kan være et hjelpemiddel for å se løsninger for CO2-reduksjon samtidig som andre tilleggseffekter følger med. For eksempel vil større mengde vegetasjon i et prosjekt øke karbonopptaket og ha flere økologiske fordeler som er viktig i urbane områder. Det bedrer lokalklima, håndtering av overvann og gir husly til dyr og insekter. Vegetasjonsfelt med rikt artsmangfold øker også det biologiske mangfoldet i byene.
Fortetting er en planleggingsstrategi som unngår at karbonrike arealer bygges ned. Samtidig er arealknapphet i byen en kjent utfordring der grøntarealer kan være en mangelvare. Fordelen med strategiene for klimasmart landskapsarkitektur er at de gir det grønne større plass i byplanleggingen samtidig som gode steder for mennesker skapes. Og når mennesker kommer tettere på naturen kan det bli enklere å forstå, se verdien og ha et ønske om å ta vare på den.
Strategiene og de tilhørende tiltakene i masteroppgaven er forankret i litteratur for å underbygge kunnskapsgrunnlaget, relevansen og betydningen for karbonopptak og reduksjon av CO2-utslipp.
Global greenhouse gas emissions continue to rise. To mitigate climate change and global warming an immediate joint effort is needed. Landscape architects have the potential to contribute against the environmental crisis through climate-smart choices that reduce greenhouse gas emissions within the field. However, there is a lack of knowledge related to actions landscape architects can take to increase carbon sequestration and reduce emissions of CO2 in urban landscape projects.
Our thesis shows that vegetation and soil in urban areas have the potential to reduce greenhouse gas emissions for a project over time. Furthermore, greenhouse gas assessments of landscape projects will visualize emissions and uptakes of CO2, and make it easier to target key factors related to the carbon footprint. Still, more data is required before vegetation and soil can represent the real footprint in a greenhouse gas assessments. We have therefore proposed strategies that landscape architects can use to reduce a project's carbon footprint, regardless of whether it is going to be calculated or not.
The five strategies with actions are related to mapping existing qualities, increase vegetation volumes, turn the soil into a good carbon storage, extend the plants’ lifespan and reduce emissions related to maintenance. The actions can be used by landscape architects from early planning phase to detailed project development in order to reduce the greenhouse gas emissions for the project.
In urban areas, key challenges are densification and scarcity of space. The strategies for climate-smart landscape architecture contribute to provide more space for green structures in city planning, in addition to ensuring pleasant places for us humans. And when people get closer to nature it can become easier to understand, see the value and have a desire to take care of it.
Klimasmart landskapsarkitektur - strategier for redusert klimafotavtrykk i urbane landskapsprosjekter, Kristiane Holter og Sigrid Bjørgen. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, 2022.
Oppgaven kan leses på https: https://hdl.handle.net/11250/3012316