Lyngheilandskap

Lyngheilandskap er et åpent kulturlandskap i Vest-Europa langs Atlanterhavskysten. I de siste 4000 år har lyngheilandskapet vært både en særegen måte å drive jordbruk på og et karakteristisk europeisk kulturlandskap. Tallrike spor etter bosetning vitner om at mennesker har brukt denne landskapstypen aktivt. Lynghei som biotop har blitt utnyttet til det ytterste, noe som har resultert i århundrer med lite næringsstoffer. I moderne tid vil det norske lyngheilandskapet komme til å forsvinne, uten intervensjon fra en designer og lokalbefolkningen. Det er derfor viktig å stille spørsmål rundt hvordan man kan opprettholde et slikt landskap i framtida. Hvordan skal vi håndtere den naturlige prosessen ved at lyngheilandskapet gror igjen?

Foto: Illustrasjon, Peter Has Larsen. 3. Lanskappiazza

Dette prosjektet er lokalisert i Bliksvær – en øygruppe med ca. 60 øyer, som ligger 15 km vest for Bodø i Nord-Norge. Området inkluderer et vernet naturreservat og er et verdifullt nasjonalt kulturlandskap, med lynghei og sandstrender. Med sin unike biotop og estetikk kan Bliksvær fungere som et eksempel for andre kystlyngheier, hvor høykvalitets matproduksjon sammen med turisme kan være den nye måten å forvalte landskapet på. Diplomoppgaven stiller spørsmål ved dagens praksis for vern, og antyder dessuten at det er umulig å bevare lyngheilandskapet ved Bliksvær i sin helhet. Dagens statlige og kommersielle aktører ønsker å bevare historisk og tradisjonelt jordbruk, men dette oppfyller ikke bøndenes behov eller ambisjoner. Prosjektet søker etter en løsning på det aktuelle problemet med gjengroing av landskapet, og foreslår et “agroforestry system” drevet av bøndene, som omgjørnaturlige prosesser til et effektivt og selvforsynt landbrukssystem. Agroforestry styrker den lokale biotopen, støtter vekst årlige avlinger og forbedrer i tillegg jordkvaliteten. Dette legger til rette for høykvalitets matproduksjon. Med tiden kan landskapsarkitekten fungere som en akselerator, bonden og økologen kan rekonstruere de tildelte områdene til ny design form, og skape sosiale rom. Man skaper nye landskaps piazzaer, plassert slik at besøkende kan ta aktiv del i det nye landskapetsammen med omkringliggende stier og naturreservat. Noen piazzaer kan for eksempel fungere som regnvannsreservoar beregnet til vanning, eller som drikkevann for dyr. 

Landskapsarkitekten foreslår en lynghageder kystkultur og ny gastronomisk kultur møtes. Den ville lyngen er satt i kontrast med den tenkte lynghagen for å synliggjøre virkningen av det tradisjonelle jordbruket på naturen. Lynghagen fungerer som en midlertidig levende “landart”. 

Strukturene ligger langs hovedstien  en rett linje som er definert av en berggrunn som forener de produktive åkrene med lynghagen. Formene til den foreslåtte arkitekturen ligner torvskjæring, som har satt geometriske og permanente spor i kystlandskapet. Arkitekturen spiller på de geometriske formene og man strukturerer dem i tre ulike prinsipper: earth - infinite - sky horizon. Bygningene vil benytte lokale materialer og inkludere objekterstedet i sin naturlige form, og skaper en ydmyk og primitiv arkitektur definert som en cave, hut og platform. 

For å økesamspillet mellom arkitektur, piazza, lynghage, sandstrand og det omliggende havet, har prosjektet ytterligere tre mindre stier. Besøkende får tilgang til havet i form av surfebrett, kajakk og båt. Slik utnytter man skjæringspunktet mellom landskapselementene til det fulle. Dette utgjør en ny landskapstype. 

2. Lynghage edit
Lynghageplan: Oversikten over lynghagen med hovedstien. 

 


Coastal 
Heath landscape – Reimagining the human practices
 

A global shift is needed to ensure enough healthy and safe food for everyone, and at the same time preserve our heritageAs a landscape architecture thesis, the project proposes an action plan to reveal the history of the location and maintain local traditional knowledge and practices. It focuseson a local scale and reinvests the "forgotten" coast, but it strives to become a development framework for a new sustainable coastal agricultural system in Norway on a larger scale. It addresses and converts the contemporary issues of heather overgrowing.The designer's role is to enable these types of landscapes, anticipate climate change and facilitate the locals to shift to more sustainable and innovative farming systems; the urge is to transform these landscapes to more significant food autonomy on the islands and isolated places. It welcomes both locals and new neo-rural farmers to continue maintenance, thus directly impacting nature, the rural economy, and the life of animals. Through design, planning, and a development framework, this project can be an answer for this issue; we need designers to help activate these areas. 

 

Lyngheilandskap, Peter Has Larsen. Diplomoppgave ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, 2021. 


Oppgaven kan leses her.