Understanding of Green Infrastructure and implications for urban planning in the Mexican city of Culiacán

Studien tar sikte på å gi en generell diagnose av eksisterende urbane grøntområder i Culiacán og foreslår en strategisk grønn infrastrukturplan i henhold til byens behov og muligheter. Forskningsmetoder inkluderer planleggingsdokumentanalyser, et dybdeintervju, og GIS-baserte romlige analyser.  

Landskapsanalyser.

Culiacán harnesten 1 million innbyggere. Byen har fått merke konsekvensene av klimaendringer gjennombåde flom og tørke, og ekstrem varme forventes å øke på grunn av klimaendringer. En kultur med frykt for kriminalitet og trafikkulykker har resultert i en mangel på tilgjengelige offentlige rom, en frakobling fra naturen og ulik tilgang på høykvalitet grøntområder.  

Vegetasjonen med høyest kvalitet ligger langs elvens kanter, byens botaniske hage, og de få resterende skogsflekker i byens periferi. Kartanalyser viser at de varmeste områder i byen overlapper med lavt vegetasjonsdekke, høytrafikkerte gater og store asfaltdekkede områder. Resultatene av masteroppgaven antydet at grøntområder i Culiacán er spredt i byen uten noen sammenhengende plan. Mangelen på store parker og turveinett gjør dem mindre attraktive for fysisk aktivitet for voksne. Små arealer gjør dem også mindre verdifulle for urbane dyreliv. Bare 5% av byens arealer er satt av til rekreasjonsarealer, og 48% av befolkningen har ikke tilgang til grøntarealer med kvalitet. Det er en viss sammenheng mellom inntektsnivå og den relative mengden grønt. De som bor i inngjerdet nabolag, er mer sannsynlig å ha tilgang til høy kvalitet grøntområder. Andre miljømessige problemer inkluderer tapt av biologisk mangfold og forringelse av elven. Elven er byens hjertet, men den er truet av byutvidelse, forurensning og fremmede, skadelige arter. 

Grønn infrastruktur - strategisk plan (oppsummert). 

Grønn infrastruktur kan redusere flom og forbedre det biologiske mangfoldet ved å kombinere menneskeskapte dreneringssystemer med naturlige elementer. Tilgang til grønt byrom kan føre til bedre fysisk og mental helse, sosialt samhold og kulturell tilhørighet. For å nå FNs bærekraftmål 11 om å gjøre byer og menneskelige bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige, bør myndighetene i Culiacán øke antall, tilgjengelighet og kvalitet på grønne områder som er sosialt verdifulle og har nok vegetasjonsdekke til å forbedre økosystemtjenester. Grønn infrastrukturplanlegging kan derfor gi en ramme for framtidig utvikling basert på vern og sammenkobling av urbane grøntområder til beste for både mennesker og miljøet. 

Forslaget til Grønn infrastrukturplanen tar sikte på å forbedre Culiacáns sosiale og miljømessige spørsmål gjennom etablering av fem prinsipper: sosial og økologisk sammenheng, sosial integrering, bevaring av biologisk mangfold, urban motstandskraft mot klimaendringer, og kulturell og økologisk identitet. Det inkluderer etablering av blå og grønne lenker som kobler sammen viktige områder som parker, skoger, institusjoner, idrettsarenaer, historiske steder og urbane sentre. Planen identifiserer også områder i byen som krever forbedring, av kvalitet på vegetasjonen, flom- eller varmedemping, eller regenerering av landskap. I tillegg inneholder en liste av 72 stedegne plantearter med forslag for bruk i byrom.Planen tar sikte på å øke tilgangen på grøntarealer for alle deler av byen. I tillegg kan den brukes som en referanse for framtidig forskning, og som verktøy for landskapsarkitekter og planleggere i området. 

Skjematisk beskrivelse av grønn infrastruktur. Basert på Benedict og McMahon (2006).

Green Infrastructure means an interconnected network of natural, semi-natural and artificial elements for the associated ecosystem services it provides to the population. The Mexican city of Culiacán currently does not have a plan for Green Infrastructure. Without a unified vision, independent interventions behave like islands in a sea of asphalt. Therefore, it was an objective for this master’s thesis to provide a basis for future landscape architecture interventions in the city. Cartographic and documental information was used to provide a panorama of the situation and diagnose where the main issues are. Landscape analyses included remote sensing, mapoverlaying, and an in-depth interview with a local biologist. The results suggest that existing Urban Green Spaces are scattered and isolated. Like other Latin American cities, an unequal distribution of green spaces favouring those of highest income was observed throughout the study. Moreover, the results on the spatial analysis confirmed a relation between the lack of vegetation and the extreme warm temperatures. The use of exotic species, vulnerability to flooding, and the degradation of the river were the most recurrent environmental problems. In the end, a strategic Green Infrastructure proposal was made to reduce issues related to environmental inequality and to increase urban resilience. The plan aims to increase accessibility to green spaces for all sectors of the city and is expected to be used as a framework for future research and as a tool for landscape architects and planners in the area. 

Understanding of Green Infrastructure and implications for urban planning in the Mexican city of Culiacán, Michelle Granados Garmendia. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, 2022.  

Oppgaven kan leses på: https://hdl.handle.net/11250/2980508