Landskapsarkitekturdagen 2026 med utdeling av Landskapsarkitekturprisen

Når vannet viser vei 

Landskapsarkitekturdagen går av stabelen fredag 23. oktober med en god blanding av fag, politikk, prisutdeling, underholdning og mingling. Dagen er tilbake på Arkitektenes hus – og vi forventer utsolgte billetter. Arrangementet strømmes. Det gir en mulighet for å samles lokalt, slik eksempelvis NLA Rogaland skal i Stavanger. 

Finn din billett HER 

Fra konvensjonelle til naturbaserte overvannsløsninger

Lovverket legger til rette for å bruke vannet og naturbaserte løsninger som ressurser som skaper levende, mangfoldige og sunne byrom. Om vi skal sikre at vannet har god økologisk kvalitet, må vi ta naturen tilbake. Vannregelverket er oppskriften på villere, vakrere og grønnere norske byer og tettsteder. Hvorfor følger vi ikke oppskriften? 

På papiret er naturbaserte overvannsløsninger førsteprioritet, men det er et tydelig gap til virkeligheten. I Norge er omfanget av naturbaserte overvannsløsninger preget av å være enkelttiltak i stedet for en helhetlig, landsdekkende praksis. Rør-refleksen lever i beste velgående, der tradisjonelle avløpsløsninger under bakken er prioritert. 

Foto Mona Vestli, etter stormen Hans. 

Enorme kostnader i vente - når kan kommunene få lov til å ta et gebyr?

De totale skadekostnadene på bygninger og anlegg som følge av overvann, ligger på mellom 1,6 til 3,6 mrd. kroner per år. Overvannsutvalget anslo i 2015 at de totale kostnadene de neste 40 årene kunne bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak. 

Over 80% av byene våre er allerede bygget, og den eksisterende byen berøres i liten grad av overvannsregelverket. I tillegg er det kommunale gebyrsystemet innrettet mot rør og tekniske anlegg, og ikke en finansieringskilde for naturbaserte overvannsløsninger. Fortsatt. 

Elleve år etter at overvannsutvalget foreslo et eget overvannsgebyr, fremmet regjeringen Støre i vinter en lovproposisjon for Stortinget som skal gi kommunene mulighet til å bruke gebyrmidler til å finansiere åpne overvannsløsninger som regnbed, dammer og vannveier. Selv om kommune i dag har mulighet til å kreve blågrønn faktor i prosjekter, er det mange som ikke gjør det. Vil kommunene ta i bruk overvannsgebyret? Kan økonomiske virkemidler virke bedre enn regulatoriske krav? 

Når skal vannet få vise vei? 

  
Foto Anne Guro Røsæg - fra Landskapsarkitekturdagen 2024 i Arkitektenes hus.

Program Landskapsarkitekturdagen 2026 

- en møteplass for landskapsarkitekter, arkitekter, planleggere, forvaltning, politikere og andre som arbeider med utviklingen av våre fysiske omgivelser

Det er mulig å delta digitalt. Lenke til strømming sendes til de som er påmeldt fredag 23. oktober.

Kl. 16.30 Dørene åpner
Kl. 17.00 Programstart: Velkommen ved kveldens konferansierer
Innlegg: Hva om vannet ble nøkkelen til grønnere byer? v/Kristoffer Holm Pedersen, kommunikasjonsdirektør i SLA Architects.  
- Hva om vannet som truer byene våre, kunne bli nøkkelen til grønnere, vakrere og mer klimarobuste byer? Kristoffer tar oss med inn i SLAs arbeid i København og internasjonalt, og viser hvordan vann kan bli en drivkraft for grønnere, vakrere og mer levende byer. Med naturen som medspiller forvandler SLA regnvann fra en utfordring til en ressurs og skaper «sponge cities» der natur, mennesker, vekst og byliv trives side om side.   

Panelsamtale: Hvordan sikrer vi at naturbaserte overvannsløsninger faktisk blir førstevalget i norske kommuner, og hva vil et overvannsgebyr bety? m/Carsten Pihl fra Huseiernes landsforbund og Isabel Seifert-Dähnn fra NIVA. Samtalen ledes av NLAs generalsekretær Line Oma.

Presentasjon av samarbeidspartnere v/Mia Roland fra Plantinor og Elise Andersen og Thomas Sund fra Vestre 
Innlegg: «Ingen hagekunst uten vann!» ved Rainer Stange, professor ved AHO og partner/landskapsarkitekt MNLA i Bokemo  

Vannet er landskapets logikk, og det første Rainer Stange ser etter i ethvert prosjekt. Der vannet ikke er synlig, handler det om å finne det og få det frem. Med utgangspunkt i en mannsalders arbeid med norske landskapsprosjekter viser Stange hvordan naturlig vann kan brukes som en ressurs i landskapsarkitekturen – gjennom blant annet grøfter, drenering, fangdammer, bekkeåpninger og tilhørende vegetasjon.  

Innlegg: «Landskapsfondet - å gjenopbygge landet» ved Fredrik van der Horst, landskapsarkitekt MNLA og universitetslektor ved AHO, og Marja Folde, landskapsarkitekt MNLA og førsteamanuensis ved AHO.

Hva om vi betraktet landskapet som en nasjonal felleskapital – en ressurs vi sammen må gjenreise, forvalte og videreutvikle for fremtidige generasjoner? Med utgangspunkt i konkrete eksempler fra forskningsgruppen Co-regenerative Landscapes utforsker innlegget hvordan landskapsarkitektur kan bidra til å styrke samfunnets beredskap og møte utfordringer knyttet til klimatilpasning, naturtap, vannforvaltning og matsikkerhet. 
Prisutdeling: Landskapsarkitekturprisen 2026 ved NLAs president Birgitte Helstrøm og representanter for juryen.
Kl. 20.50 Program avsluttes 
Fra kl. 20.50 Fest og dans deg under bordet 


Rainer Stange deltar på Landskapsarkitekturdagen med innlegg om vannets rolle i hagekunsten.

 
"Hva om vannet som truer byene våre, kunne bli nøkkelen til grønnere, vakrere og mer klimarobuste byer?" Kristoffer Holm Pedersen, kommunikasjonsdirektør i SLA,

Kurs samme dag kl. 09.00-15.30 

Tidligere på dagen, på samme sted, arrangerer NLA kurs med Fredrik Holth i Holth & Winge om hvordan vannregelverket kan brukes til å få grønnere byer og naturbaserte løsninger.

Påmelding til kurs her 

Takk til våre samarbeidspartnere: