Samtale med MAD arkitekter om byreparasjon

Landskapet er limet som holder byen sammen

Intervju med Niklas Mayr, landskapsarkitekt MNLA hos Mad arkitekter i Bergen

Hva betyr «byreparasjon»?

-Kort sagt handler det om å tette de fysiske og funksjonelle sårene i byen. Dette er typisk asfalterte restarealer, lukkede fasader eller tomme, triste mellomrom som har oppstått på grunn av gamle planleggingsfeil eller endrede behov. Disse arealene fremstår ofte som mørke, lite hyggelige og utrygge. Målet med byreparasjon er å lege disse sårene, bringe tilbake den menneskelige skalaen og gi gaterommet tilbake til fotgjengerne.

Er det egentlig noen forskjell på byreparasjon og transformasjon?
-Ja, det er en viktig nyanse der. Transformasjon er et stort, overordnet begrep som handler om hva et område brukes til – som når en gammel industrihavn blir til et nytt strøk med kontorer og kultur. Byreparasjon er mer finmasket og handler om hvordan det nye prosjektet kobler seg på omgivelsene i øyehøyde. Et bygg kan fint pusses opp innvendig uten at byen på utsiden blir noe bedre. Skal du reparere byen, må du sørge for at arkitekturen åpner opp lukkede strukturer og skaper gode, levende uterom i overgangen mellom gaten og fasadene. Det er kvaliteten på disse fellesarealene som avgjør om prosjektet lykkes.

Hvordan kan dette oversettes til landskap?
-Det handler om de fysiske og taktile grepene vi gjør på «bygulvet». Landskapet fungerer som et lim eller et bindevev som holder byen sammen, og siden vi opererer i akkurat disse mellomrommene, kan vi løse opp barrierer på en menneskelig måte. Det starter ofte med å bruke terrenget til å åpne opp lukkede kvartaler og lage nye, logiske og trygge gangveier. Når disse nye offentlige arealene i tillegg aktiviseres med ulike funksjoner, legger landskapet til rette for uformelle møter mellom mennesker.

For å lykkes må det grønne, det visuelle og det funksjonelle spille på lag. Vegetasjon er en funksjonell romdanner som gir ly for vinden, bedrer mikroklimaet og bringer biologisk liv inn mellom harde fasader. Samtidig må nytt og gammelt sys sammen gjennom materialene – for eksempel ved å la en tradisjonell smågatestein fortsette helt inn i bygningskroppen for å viske ut de harde skillene. En trivelig og variert bydel oppleves også som attraktiv og trygg, noe som igjen tiltrekker flere besøkende.

Men målet er ikke å kopiere fortiden; det handler om å tolke stedets identitet og løse dagens behov med et moderne design. Ved å svare på dagens problemstillinger gjennom et samtidsrettet landskapsdesign, skapes det rom som hører hjemme i vår egen tid.

Den virkelige store forskjellen ligger til slutt i kantsonen mot fasadene. Ved å plassere sittemøbler, trapper og nivåforskjeller strategisk, forvandles monotone flater til intime, inviterende lommer. Det er da byggets indre liv og fortauets puls smelter sammen, og det skapes sosiale, levende byrom.

Byreparasjon som arkitektonisk begrep
Det kan innebære å rette opp tidligere “feilgrep” i byutviklingen, styrke eksisterende bystruktur, gater og byrom, tilpasse nye bygg til historisk kontekst og menneskelig skala, tilføre funksjoner som gir liv (bolig, handel, møteplasser). Det kan innebære både tilbakeføring av tapte strukturer, fortetting av hull i byen, transformasjon av eksisterende bygg. Målet er å gjøre byen mer sammenhengende, levende og funksjonell.

Eksempel 1: Nygaardsplassen, Fredrikstad
Dette er et klassisk MAD-prosjekt innen byreparasjon. Utgangspunktet var et lite attraktivt område med lite aktivitet (“død plass”) som domineres av kontorbygg og er helt uten folkeliv på kveldstid. Tiltak har vært å dele ett stort volum i flere mindre bygg, opprettelse av nye passasjer og byrom, butikker og servering i 1. etasje, boliger over. Resultat har blitt et aktivt og attraktivt byrom, med bedre kobling til resten av byen, og økt byliv hele døgnet. Prosjektet viser hvordan relativt små inngrep kan “reparere” et helt byområde.

Eksempel 2: Transformasjon og ombruk, Oslo
MAD bruker også byreparasjon i eksisterende bygg: Kristian Augusts gate 13 (KA13), 80 % gjenbrukte materialer, 70 % redusert klimapåvirkning og Grensen 9B, 97,3 % av eksisterende bygningsmasse bevart, 93 % lavere utslipp fra materialer. Her er “byreparasjon” ikke bare urban, men også materiell og klimamessig reparasjon.

-Har dere noen gode eksempler som ikke har bygningen i fokus, men området rundt?

Selv om hovedfokuset i Borgenkvartalet ligger på bygget, synes jeg det fungerer som et veldig godt eksempel. Vi skrev nettopp om prosjektet i Park og anlegg, og jeg ser flere deler som er relevante for en artikkel om byreparasjon. Prosjektet gjør jo nettopp dette i praksis: det reparerer og tetter sår i byen ved å spille på lag med eksisterende strukturer, samtidig som alt er utformet med tanke på menneskelige behov og i øyehøyde. 

Lenke til artikkelen i Park og anlegg nr 4-2026
Lenke til Borgennkvartalet i NLAs prosjektdatabase

Liten ordliste
Byreparasjon = forbedre og videreutvikle det som allerede finnes, slik at byen blir mer bærekraftig, levende og sammenhengende i stedet for å bygge nytt. Det medfører gjenbruk framfor riving; lapping av byens hull (infill), fokus på menneskelig byliv og aktivitet.

På Riksantikvarens ordliste er BYREPARASJON tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder bymiljøers helhet og særpreg.