Oslo City, Stenersgata 1

Stenersgata 1, midt i Oslo sentrum, har fått grønne vegger og tak. Bygningskomplekset er fra slutten av 1980-tallet, og består av kjøpesenteret Oslo City i de fire nederste etasjene og kontorlokaler i de fire øverste. I tillegg er det fire etasjer parkeringskjeller.

I 2018 bestemte byggeierne Entra og Steen & Strøm seg for å rehabilitere bygget, istedenfor å rive og oppføre nybygg. Deler av bygget var da i dårlig forfatning, med utdaterte fasader og inngangspartier. Jevnlig oppsto oversvømmelse av regnvann som trakk opp i etasjene. Gjennom rehabiliteringen får bygget nye fasader, rehabiliterte innganger, modernisert fire øverste etasjer, samt opprydning og fornying i innstallasjoner på takene.

Landskapsprosjektet er uten bakkekontakt i bokstavelig betydning. Eiendomsgrensa ligger i kant med kjellerveggene og alt av landskap må etableres på byggets takflater og vegger. I konseptfasen ble ambisjonen satt om at landskapsprosjektet skulle bli et byøkologisk forbilde for rehabiliteringsprosjekter. Målet er at dette blir et eksempelprosjekt for landskapsreparasjon i tett by. I konseptet «Biokube» er en stor andel av byggets vertikale og horisontale flater dekket av vegetasjon. Prosjektet skal håndtere overvann og tilføre biologisk mangfold, blant annet gjennom tilrettelegging for insekt- og fugleliv. 

Utgangspunktet var krevende, fordi bygningskonstruksjonen i svært begrenset grad kan tåle vektbelastning. For å få til variert landskap, er de grønne tiltakene prosjektert ut fra hvor stor vekt taket kan tåle. Resultatet har blitt et sømløst lappeteppe av ulike vegetasjonsdekker.

«Oslo-naturen» med marka, byens åtte hovedvassdrag og skjærgården, er forbildet. Idéen er å «tre naturen over bygget» og dermed etablere en «Oslo City-natur». Resultatet har blitt et sirkulært system av ulike biotoper på tak og vegger med gjenbruk og resirkulering av regnvann. Innlemmet i «naturen» er en felles takterrasse for folk som jobber i bygget. Dessverre var det ikke mulig å etablere offentlig tilgang til takterrassen for alle, grunnet utfordringer med rømningsvei og adkomst. Planteveggene er derimot av stor estetisk opplevelsesverdi for alle forbipasserende.