Sjøfronten i Mo i Rana 

Der byen Mo i Rana møter fjorden ligger sjøfronten, bygget på overskuddsmasser fra industrien. Første byggetrinn åpnet høsten 2016, basert på vinnerutkastet i idé­­konkurransen om utforming av sjøfronten.

De bærende ideene bak utformingen er felleskap, identitet og soliditet. Mye av Ranas identitet ligger i fellesskapet – det å løfte sammen for å skape en stål­industri som ble, og fremdeles er, bærebjelken i samfunnet der. I poesien til Laila Stien, en kjent nordnorsk poet og forfatter, finner vi gjenklang av disse tankene skåret i stål og lagt ned i gangveien. Hun skriver om livet på verket – livet i og med industrien, og hvor tett dette henger sammen med identiteten til byen. Tekstene som er brukt i prosjektet taler til oss om kraften som ligger i samholdet. 

De vet hva de bygger
de er med
løfter sammen
har en pakt 
et språk
en puls 
en samklang. 

De får det til
det vokser
sprenger grensene
for alt de har tenkt. 

Rett nok er løftene tunge
skiftgangen hard
varmen drepende.

En og annen hestpeis 
av en formann 
finnes det òg.

 Men de gjør det i lag
tar nødvendige tak.

De løfter
og for hvert løft
løftes hele landet. 

Utformingen har en soliditet og en enkelhet som skal tåle en støyt, og vare gjennom en hel del vinterstormer. Bruk av norske materialer i granitt, lokalt stål og betong er viktig for å sikre kvalitet og lokal forankring, som inspirerer til innovasjon og evne til omstilling. Benkene står på stålbein – på samme måte som Mo i Rana står støtt på sin stålproduksjon. Enkelheten i designet gjør det også mulig å variere uttrykk og funksjon når promenaden skal føres videre.

Prosessen etter konkurransen startet med folkemøter og work­shops. Engasjerte ranværinger har bidratt med verdifull lokalkunnskap, diskusjoner og innspill underveis. De første som fikk et ønske oppfylt var skarven på Moholmen; seks nye staker til hvile og utkikk – et signal tidlig i løpet om at noe var på gang langs sjøfronten. Prosjektet skal ta hensyn til det som var og er, samtidig som det legger til rette for ny og økt bruk, slik at Mo i Rana igjen kan vende seg mot sjøen.

Where Mo i Rana meets the fjord lies the sea front, built on surplus masses from the industry. The bearing ideas behind the design are community, identity and solidity. The project aims to build upon the industrial history and simultaneously facilitate for new and increased use, allowing Mo 
i Rana to face the sea again.