Landskapsarkitekturprisen 2020 til Torvet i Trondheim

Nå med bilder fra prisutdelingen! Årets vinner av Landskapsarkitekturprisen 2020 Torvet i Trondheim ved Agraff Arkitektur AS og Trondheim kommune. Juryen ga også Hedrende omtale til Kirkeparken i Tromsø ved Dronninga landskap AS.

Foto: Glen Musk/Agraff Arkitektur AS Torvet i Trondheim 1

Landskapsarkitekturprisen 2020 til Trondheims nye storstue

«Det er en stor ære å motta Landskapsarkitekturprisen 2020» sier prosjektleder og landskapsarkitekt MNLA Marit Solum i Trondheim kommune i en e-post som ble formidlet under prisutdelingen i Bergen fredag.

«Trondheim kommune har, sammen med de dyktige landskapsarkitektene i Agraff, lagt ned mye tid og sjel for å gi Norges beste by en storstue som fortjent. Etter 17 år med planlegging har omsider alle fått sagt sitt, Torvet er ferdigstilt og folkelivet viser at vi har lykkes. 

Det at en jury, bestående av noen av landets beste fagfolk, synes at det nye Torvet er verdig en høythengende landskapsarkitekturpris, er spesielt stas. På vegne av alle de dyktige folkene som har bidratt i prosjektet: Tusen hjertelig takk!»

Prisen deles ut i år for 6. gang, og det er tydelig at den er blitt en attraktiv hedersbevisning for utøvere av faget vårt. Til årets pris ble det nominert hele 29 prosjekter, og nivået er kanskje høyere enn noen gang. Prosjektene holder virkelig en standard vi som faggruppe kan være stolte av, erklærer juryleder Torunn Hognestad.

Torvet i Trondheim er en total transformasjon fra et trafikkert bilbasert kryss til en festplass og sentralt viktig byrom. Juryen er imponert over den tydelige utformingen med kobling til arven fra Cicignons byplan; Stramt og ryddig, sammen med nærmest myk materialbruk selv om det er hard stein med historiske og tradisjonsrelaterte elementer i byrommets gulv. Møblering og vegetasjonsbruk innbyr til menneskelig aktivitet og trivsel på en åpen plass. Byrommmet kan også minne om de store klassiske piazzaene i Italia.


Dronebilde plan
Dronebilde plan. Foto Glen Musk

 

Torvet i Trondheim - juryens begrunnelse 

Å ta fatt på denne oppgaven, dette viktige byrommet, et sted med sterke historiske føringer, gjentakende ambisjoner om å være byen møteplass nr. 1 og storstue, – er ikke en oppgave for veike formgivere og oppdragsgivere, men heller en balansekunst mellom offentlige og private interesser, historiske føringer, kunst og arkitektur, handel og kapital og et program som skal gå opp.

Prosjektet har få, men sterke elementer. Området har en soneinndeling som gjør det enkelt for alle å orientere seg. Juryen mener at torvet har fått en verdig og varig utforming som kan stå seg i et 100-årsperspektiv. 

1000 sitteplasser

På mirakuløst vis er det lagt til rette for nesten 1000 offentlige sitteplasser. De ligger i den såkalte møbleringssonen som omkranser og rammer inn den store torvflaten. Benkene gir plass til mange, og gjennom enkel og repeterende form bidrar de til ro i det store bildet av Torvet. Granitt kan være kaldt å sitte på når temperaturen er lav. Det er derfor felt inn treseter og oppvarmede seter av marmor i granittmøblene. Steinhuggere fra hele verden konkurrerte under European Stone Festival i Trondheim om å lage skulpturer som nå pryder benkene.

Det er i prosjektet gjort utviklingsarbeid for å finne sterke og robuste løsninger ved å ta i bruk skifer som et kortreist materiale, som plassdekke. Mønstre i skiferdekket er inspirert av trøndersk åkletradisjon og gir både et eksotisk, norsk, moderne og tradisjonelt utrykk. Det kunsteriske bidraget er godt sammenføyd med program og utforming.

Tovet gir en innbydende ramme til byliv i et klassisk byrom forbilledlig for andre felles uterom. Uterommene som nå har blitt enda viktigere i et koronaperspektiv. 

Torvet kan brukes både planlagt og spontant uten mye tilrettelegging i forkant. Teknisk infrastruktur og belysning gir rom for fleksibilitet og er sømløst integrert i designet. 

Formgiverne har klart å begrense virkemidlene, og står fjellstøtt i form og materialbruk. Dermed har de bidratt til å gi heve og fremme landskapsarkitekturen i klassiske og historiske byrom. Vi gratulerer Agraff arkitektur og Trondheim kommune med et fremragende prosjekt.


Før- og etter
Før- og etterbilde - Hornemannsgården. Foto: Glen Musk

Prosjektfakta

Ansvarlig kontor/avdeling
Trondheim kommune, Kommunalteknikk, avd. Byrom og grønnstruktur og Agraff arkitektur AS
- Prosjektet startet som et kommunalt prosjekt hvor Agraff ble engasjert som prosjekterende landskapsarkitekt etter vedtatt forprosjekt. Agraff har utviklet prosjektet videre sammen med kommunen og prosjektet er et resultat av et godt og grundig samarbeid mellom partene.  

Beliggenhet: Trondheim kommune, Trøndelag fylke
Oppdragsgiver/byggherre: Trondheim kommune, Kommunalteknikk v/Marit Solum MNLA 
Byggeår/ferdigstilt: 2020
Prosjektperiode: 2015–2020
Areal/størrelse: Ca. 16 000 m2
Kostnad eks. mva.: Ca. 200 mill. kr entreprisekostnad
Prosjektansvarlig: Agraff arkitektur AS
Ansvarlig landskapsarkitekt: Agraff arkitektur AS v/Trond Heggem MNLA Rådgivere/konsulenter: Multiconsult AS (tekniske fag), Pir 2 AS (arkitekt), Light Bureau (lysdesign) 
Entreprenør: Søbstad AS
Anleggsgartner: Søbstad AS
Underleverandører: Sønnico, K.Lund, Johnsen Controls
Kunstner: Edith Lundebrekke, mønster i dekke
Foto: Glen Musk, Illustrasjoner Agraff og Visualis 
Mer informasjon finnes under «Det nye Torvet» på www.torvetitrondheim.no 

Kirkeparken 
Kirkeparken rundt domkirken i Tromsø har fått et skikkelig løft. Foto: Kristina Schröder

Hedrende omtale 2020 til Kirkeparken i Tromsø

I dette prosjektet ønsker Juryen spesielt å trekke fram vegetasjonsbruken som er ambisiøst og inspirerende gjennomført. Å få inn det levende, det viktige grønne, trær, stauder, og busker blir nærmest en kamp i prosjektene landskapsarkitekter deltar i. Det viktige og levende i prosjekter som renser luft, holder på vann og jord, endrer seg med alder og årsstidene, gir bær, blomster, farger og former, lukt og smak, pryd, leveområder for små kryp, mennesker og fugler. Årets hedrende omtale går til et prosjekt som har benyttet, undersøkt, gransket, analysert testet og vurdert vegetasjon som både er tilpasset klima og riktig proveniens, budsjetter, utviklingsmuligheter, historien og som i tillegg forsterker og underbygger eksisterende form og funksjon. 

Kirkeparken i Tromsø
Prosjektet har gitt nye gatetrær i Storgata. Buketter av rognasal er fra Nordfjord, rogn fra Harstad, hegg fra Uppsala og sommersyrin fra Canada er plantet i Storgata. Verdens nordligste edelløvtrær er plantet. Gamle busker er skåret ned og plantet på nytt. Unge trær, alet opp fra frø fra byens største almelund, Seminarlunden, er brukt. Plantepalletten er utviklet med forbilde fra Botanisk hage i Tromsø. 8.000 bunndekkende stauder blomstrer i kjølige farger rundt Domkirkeplassen og i varme farger langs Kirkekanalen står det i beskrivelsen. Det er plantet 2.000 aurikler for å følge opp en blomsterkultur Tromsø by har og videre er 20.000 blomsterløk satt for å markere 100-års jubileet for Tromsø parkvesens opprettelse.

Vi gratulerer Dronninga landskap og Tromsø kommune med et flott grønt og viktig prosjekt midt i byen.


Kirkeparken 2
Gatetrær i Tromsø. Foto: Kristina Schröder

 

PROSJEKTFAKTA
Sted: Tromsø
Oppdragsgiver/byggherre: Tromsø kommune ved Håkon Gjertsen og MNLA Henriette Jordheim
Byggeår/ferdigstilt: 2016-21
Prosjektperiode: 2015-21
Areal/størrelse: 16 dekar
Kostnad inkl. mva: 35 millioner
Ansvarlig landskapsarkitekt: Rainer Stange MNLA
Prosjekterende landskapsarkitekt(er): MNLA Ragnhild Momrak, MNLA Andreas Vadum, MDL Thomas Werth, MNLA Stine Svanemyr
Rådgivere/konsulenter: Structor, Kulturminneconsult, Holoconsult
Lysdesign: ZENISK
Anleggsgartner: Braathen landskapsentreprenør
Arkeolog: NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning
Kunstner: Haugen Zohar
Fotograf: Kristina Schröder

Les mer i NLAs prosjektdatabare om Kirkeparken i Tromsø

DSC01397 copy
Glade og stolte prisvinnere, fra V. Magnhild Lunde, Trondheim kommune og Trond Heggem, Agraff Arkitektur AS. Foto: Endre Aalrust
 
DSC01320
Juryleder Torunn Hognestad og jurymedlem Inger Hageberg. Foto: Endre Aalrust


Om prisen

 

Landskapsarkitekturprisen ble stiftet av NLA, Norske landskapsarkitekters forening og utdelt første gang i 2015. Prisen er en hederspris for landskapsarkitektur, som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, både som plan og prosjekt. Prisen skal synliggjøre og fremme faget og deles ut årlig. Juryen kan også tildele ærespris og hedendre omtale. Forslagsretten er åpen, men juryen kan innhente begrunnede forslag.

Alle nominerte i 2020 er også presentert på NLAs facebookside og NLAs instagramkonto Norvegian_landscape_architects i løpet av september og oktober 2020.  

I statuttene for prisen heter det

  • - Landskapsarkitekturprisen er en hederspris for landskapsarkitektur som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, både som plan og prosjekt.
  • - Prisen skal synliggjøre og fremme faget.
  • - Prisen deles ut årlig.

Alle de nominerte er gjennomførte og bygde prosjekter, ingen planarbeider. Det vurderes å opprette en egen pris for plan, det er noe NLA vil komme tilbake til.

Årets nominerte bidrar alle til å heve, fornye og utvikle faget på ulikt vis og i ulik grad. Prosjektene er bitte små og veldig store. De viser gjennomarbeidede grep og vakre detaljer. De viser ny og vakker plantebruk. De viser vilje og evne til å arbeide innsiktsfullt og godt med både kjente og nye materialer og de viser utvikling av nye tekniske løsninger som langt overgriper faggrensene. De viser nennsomme avtrykk i sårbar natur og kraftfulle grep i røffe omgivelser. Prosjektene forteller også om gode prosesser i samarbeid med mange involverte, fagfolk og brukere.

De nominerte viser fremfor alt gode løsninger på de utfordringer det gir oss å forme våre felles fysiske omgivelser med kunnskap, innlevelse og varme.

Juryen er imponert over den rollen landskapsarkitekten er i stand til å ta i utviklingen og gjennomføringen av små, store og til dels meget kompliserte prosjekter der det i alle ledd settes høye krav til kunnskapsnivå, samarbeidsevne og faglig integritet.

Juryen har undervegs, i år som tidligere, vurdert om det er spesielle egenskaper ved prosjektene vi ønsker å hedre dette året, men nå som før er det skjønnheten, funksjonaliteten, helheten og sammenføyningen av de ulike elementene i prosjektene som appellerer sterkest, og som er blitt utslagsgivende.

Juryen har hatt en krevende men gledelig og meget interessant oppgave i å bedømme og rangere de nominerte. 

Les også Torvetitrondheim.no/Vinner-av-landskapsarkitekturprisen-2020/

Juryen 2018-2020 har bestått av

Torunn Hognestad, leder av juryen, Ulf-Håkon Stoltz for Finnmark, Troms, Jan Løvdal fra Trøndelag, Inger Hageberg for Vestlandet, Tine Eilen Gunnes fra Sørlandet, Christine Gjermo for Østlandet, Inga Elen Årvoll Eidsvik, studentrepresentant, varamedlem Astrid Skalleberg.

Sondre Lerche

Sondre Lerche var hyret inn av samarbeidspart Vestre til å holde minikonsert under kveldsarrangementet. Foto Endre Aalrust