Framtidas arkitektur - Hva skal vi bygge de neste 60 årene?

Framtidas arkitektur - Hva skal vi bygge de neste 60 årene?

Hva vi bygger sier noe om hvem vi er – og hvem vi vil være. Når DOGA inviterer til samtale om framtidas arkitektur, ser vi 60 år fram i tid, med et blikk på det vi trodde var lurt for 60 år siden.

- Lenge så ikke samfunnet store inngrep som som problematiske, kanskje mer som menneskets triumf over naturen. Men for 62 år siden ble den første landskapsarkitekten, Knut Ove Hillestad, ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er på denne tida profesjonen fikk et utvidet virkefelt: hagearkitekten ble landskapsarkitekt. Den nye arkitekturstrategien og den kommende stortingsmeldingen viser en klar forbindelse til 60 år tilbake, og en tillit til at kompetansen til arkitekter, landskapsarkitekter og utdanningsinstitusjoner kan få til den nødvendige grønne omstillingen, sa instituttleder for Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU, Nina Berre.

- Hvordan påvirker fortidens visjoner dagens arkitektur – og hvilke valg tar vi nå, som vil forme livene våre i 2085?

NLAs generalsekretær, Line Oma, kastet seg raskt inn i rundebordsamtalen for å snakke om hvordan vi skal forvalte natur og landskap de neste 60 årene, og viste til hvordan vi bygger store nærings- og handelsparker utenfor tettsteder over hele landet, utraderer byliv og sprenger ut natur og landskap.

- Vi er bekymret for at det vil ta 50-100 år å få vesentlige endringer om virkemidlene kun omhandler veiledning og gode råd til 357 kommuner - mange av dem med lite kompetanse på planlegging, små kompetansemiljøer, men store arealer. Kanskje må vi tørre å diskutere om kommunene skal ha så stort ansvar for arealene, eller om staten bør justere på rammene, sa Oma.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng ble med i samtalen og inviterte til bred medvirkningsprosessom den varslede stortingsmeldingen om arkitektur og arealplanlegging.

Oma hadde også en siste appell om at flere i bransjen, utover landskapsarkitekter, må snakke om de blågrønne strukturene i byutviklingen og bidra til å fremme større naturmangfold i tettbygde strøk.

Foto fra Nye Langøyene, Asplan Viak, som fikk DOGA-merket i 2024.