Oppdrett på bekostning av uerstatteIig natur

Smutthull i plan- og bygningsloven

Ved første øyekast kan det virke som galskap å sprenge bort en vakker naturperle uten fastlandsforbindelse og etablere landbasert lakseoppdrett. Dessverre er det ikke det, det er kløktig forretningsstrategi og inngående kjennskap til smutthullene i plan- og bygningsloven. Hvorfor plasserer ikke Lorentsen et landbasert oppdrettsanlegg ved en havn på fastlandet, i nærheten av folk som trenger arbeid, med enkel adkomst for både folk og skip?

Lorentsen betalte kun 900.000,- for øya ved Fleinvær. Den er i utgangspunktet ulovlig å bebygge fordi hele øya ligger mindre enn 100 meter fra strandlinja og er ubebygd. Øya ligger i Gildeskål kommune hvor det er under 2000 innbyggere. Fraflyttingskommuner ønsker som regel næringsetablering hjertelig velkommen, og gir villig dispensasjon fra blant annet Plan- og bygningsloven. I tillegg ga den forrige regjeringen statsforvalterne munnkurv og begrenset mulighet til å komme med innsigelser på vegne av naturen.

Med andre ord en meget god forretningsstrategi: Å kjøpe en billig eiendom i en kommune som ikke har annet valg enn å ønske investorer velkommen, hvor det er liten sjanse for at de systemene og lovene som skal beskytte vår natur trer i kraft.

Det som virkelig er bekymringsverdig, er at det som skjer i Gildeskål skjer i de aller fleste av landets kommuner. Hyttebygging i Ål, gondolbane i Åndalsnes, snøscooterløyper i Tydal, vindmøller i Fosen, hyttebygging på Tjøme. Privat aktører tar seg til rette og øker sin profitt på bekostning av naturen og allemannsretten. Lokalpolitikere ønsker vekst velkommen og har i henhold til plan- og bygningsloven rett og mulighet til å gi en rekke dispensasjoner.

Kommunalminister Jan Tore Sanner innskrenket i 2014 fylkesmannens/ statsforvalterens bruk av innsigelser, og dermed begrenset han også statens mulighet til å beskytte naturen. Det er ikke mye som tyder på at ny kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil gjøre mer for å beskytte uberørt natur. Andelen villmarkspreget natur i Norge stuper. Det trengs ikke mer bevis enn det man ser på en biltur fra Oslo til Beitostølen, hvor hyttepalassene ligger tett i åssidene i fjellet. Når mer og mer natur privatiseres og bygges ned er det ikke bare naturen selv som lider, men også den unike norske allemannsretten. Allmennhetens rett til å ferdes fritt i utmark er en sentral del av vår kultur, men hva gjør vi når det ikke er mer utmark å ferdes i?

av KATHRINE OMNIA STRØM
Dosent i landskapsarkitektur, NMBU

Funksjonell strandsone og byggegrense i 100-metersbeltet - Veileder, Nordland fylkeskommune

15.02.2022 NLAs innspill om saken til Gildeskål kommune

Kathrine Strøms innlegg sto på trykk i Dagsavisen 25. november 2021 og Rogalands avis 26. november 2021