Stortorget er et byrom – ikke en tomt!

Uterommet som binder byggene sammen

Norges Bank-bygget, fra 1913, troner øverst på torget. Bygningen ble fredet i 2016. Rundt Stortorget er det mange flotte bygg fra ulike stilretninger tilhørende 1900-tallet. Noen av disse er monumentalbygg tegnet av kjente arkitekter i sin samtid, ikke minst Flygelet fra 1995. Både Norges Bank og Flygelet er bygninger med en skala som krever en åpen plass for å gi disse volumene rom i bybildet. Stortorget er uterommet som binder disse byggene sammen, der det ligger med en liten helling fra vegg til vegg. Helningen følger gatene og byrommene i området for øvrig, men er forsiktig terrassert med trapp i overkant, og murkant ned mot Kirkegata. Gulvet til torget knyttes på denne måten til sidegatene og man blir invitert inn i «storstua». Dette er en kvalitet som er til glede både for de som er på farten gjennom byrommet og kan krysse torget som en snarvei og for de som ønsker å oppholde seg på eller ved plassen. Sammenhengene gir en funksjonell tilgang ved arrangementer som torghandel, konserter og andre arrangement med mye publikum. 

Stortorget er Lillehammers tusenårssted og er utført med høy kvalitet i form og materialer. Sammen med Kirkegata er det et potensiale til å videreutvikle byrommet til et enda mer elegant og attraktivt sted. Lillehammer kommune har som et uttalt mål at plassen skal bli en mer aktiv arena i bybildet og at parkeringsplasser skal fjernes. I kommunedelplanen for Lillehammer by - I Byplanen vedtatt 10.03.2021 er det bestemmelser om hvordan vi skal ivareta kulturmiljø i byen. Det er blant annet krav om tilpasning til landskap og hensyn til betydningsfulle enkeltbygninger. I foreslåtte tiltak som åpenbart vil gjøre stor endring i byen, bør faglige innspille bygge på gjeldende byplan. 

Lokalisering av kunsthall som byutvikling 

Det er en rekke praktiske ulemper ved å bygge kunsthall på Stortorget etter framlagte mulighetsskisse. Kjøring, rigging og tilgjengelighet for torghandel og andre arrangementer vil stille store krav til takkonstruksjonen over en slik hall. Kontinuiteten til gaterommene rundt vil bli brutt opp og gjøre tilkomst mindre hensiktsmessig og oversiktlig. Fjerning av store gamle by-trær, trappeanlegg og granittbelegg gir negative konsekvenser. Tapt synlighet av viktige bygninger gjennom brutte siktlinjer likeså. 

Stortorget som byrom har i dag verdier som enkelt kan videreføres og videreforedles, når bilparkeringen flyttes. Vi etterlyser framlegging av alternative lokaliseringer der mer bærekraftige løsninger for byen blir synliggjort og der man ser på muligheten for at torget kan benyttes slik det er til visse typer utstillinger. En bærekraftig tankegang som er aktuell for mange mindre og mellomstore byer i Norge og Europa forøvrig er å ta i bruk ledige arealene i nærliggende bygningsmasser. Om man ønsker innendørs forbindelser mellom lokalene, vil det kanskje finnes løsninger under og på tvers av gatene. 

I tillegg til opplevelse av kunst på museum, er kunst også gjerne noe som kan oppleves ute i et offentlig byrom. Stedskunst og vakre byrom er en viktig del av vår kultur og vårt hverdagslandskap. Billedkunst og skulptur innendørs er gjerne mer eksklusivt og oppsøkes av folk med bakgrunnskunnskap og interesse. Stortorget er en allmenning, som brukes av det brede lag av befolkningen og med dype røtter som sådan. En debatt omkring dette må være del av lokaliseringsdiskusjonen om kunsthall i Lillehammer. 

En utvidelse av kunstmuseet bør også sees i sammenheng med behov for et nytt kulturhus og et sted for barn- og unge. En visjon om en fleksibel bygning som kan romme både kunstmuseum/-hall og kulturhus/-hall er en tidsriktig tankegang. 

Et attraktivt sted 

Lillehammer er en unik by med en sterk og egenartet karakter. Vi vil stå i fare for å miste noe av dette om fokuset blir på å konkurrere med Oslo om nye og særegne museumsbygninger. Vi mener det for bykjernen i stor grad handler om å ta vare på det vi har og utvikle og foredle dette videre på en skånsom og fremtidsrettet måte. En større kunsthall vil sprenge rammene omkring en slik mer bærekraftig måte å tenke utvikling av sentrumskjernen. 

Vi håper det vil følge en åpen og styrt dialog med dette innspillet til museumsdirektørene. Det har til nå vært en god debatt i GD, men man kan stille spørsmål om det ikke er behov for å ha egne medvirkningsprosesser til viktige byutviklingsspørsmål som dette. 

Vår mening er at en tilrettelegging og enkel oppgradering av Stortorget, med fjerning av parkeringsplassene som premiss, vil øke bruken av og trivselen i sentrum av Lillehammer og vil i vesentlig grad bidra til å nå forpliktende miljømål. En økt andel myke trafikanter, vil øke behovet for romslige torg og plasser med gode kvaliteter og der vil Stortorget kunne bli det sentrale stedet det er ment å være. 

av Ingfrid Lyngstad, Kari Bentdal, Anette Blomli Rudi, Sidsel Høstmælingen Jensen, alle landskapsarkitekter MNLA 

Innlegget er et debattinnlegg som sto på trykk i gd.no 14. 12.2021

Bildetekst
STORTORGET: Lillehammer er en unik by med en sterk og egenartet karakter. Vi vil stå i fare for å miste noe av dette om fokuset blir på å konkurrere med Oslo om nye og særegne museumsbygninger.