Haugerudparken
Forprosjektet ble initiert av bydel Alna i 2013 som en del av Groruddalssatsingen. Parken skulle ha søkelys på økt biologisk mangfold, og tilrettelegg ..
Kine Halvorsen Thorén har på vegne av Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager sendt innspill til alle de politiske partienes programutforming før Stortingsvalget 2021. Hensikten er å få til en arealnorm og økte bevilgninger til barns utearealer.
Til programkomiteen i (sendes hver enkelt komite)
Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt. Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
I forbindelse med utarbeidelse av Stortingsvalgsprogrammer i partiene har vi noen innspill på uteområder i grunnskolen og barnehager som vi her sender over og håper dere vil vurdere inn i deres viktige arbeid.
Da Norge stengte ned på grunn av koronaviruset, fikk vi igjen se hvor viktig det er med tilgang til gode uteområder for barna våre. Nå foregår store deler av hverdagen i skoler og barnehager ute, men mange sliter med for lite plass og kvaliteten på områdene er ofte for dårlig. En nylig publisert rapport fra Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet har avdekket at gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysiske helse og utvikling. Se vedlagt kortversjon.
Samtidig ser vi fra praksis rundt om i landet at områdene svært ofte er for små og innholdet ikke møter barnas behov for lek og utfoldelse. For små arealer kompenseres ofte med kunstige materialer både i fallunderlag og lekeutstyr. Naturinnslag, variert topografi og variert innhold som forskningen har avdekket er av særlig betydning er det ikke plass til. Er det slik vi ønsker at våre barns arbeidsmiljø skal være? Det er gjort en stor innsats for å bedre inneklimaet i norske skoler og barnehager, mens uteområdene ofte blir forsømt. Det finnes ingen forskrifter som pålegger kommunene å ha en viss størrelse eller kvalitet på uteområdene for barna. Dette ønsker vi å gjøre noe med.
Barn er institusjonalisert på en helt annen måte enn tidligere. Fra de er i ettårsalderen til de går ut av grunnskolen oppholder de seg på hverdagstid i barnehagen eller på skolen, og i en god del av tiden er barna ute. Det er beregnet at så mye som 2000 timer i løpet av grunnskolen er friminutter noe som tilsvarer mer enn et årsverk i arbeidslivet. Barnehagebarn oppholder seg enda mer ute. Uteområdene er m.a.o. en viktig folkehelsearena og kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse fordi vi der når så å si alle barn.
Først og fremst er uteområdene et fristed og en arena for lek og sosialt samvær, men de har også betydning for fysisk aktivitet, motorisk utvikling og ikke minst læring. Nye læreplaner skal innføres trinnvis fra 2020. Undervisningen skal nå bli mer praktisk, aktiv og variert, og det er et tydelig krav at man også skal variere læringsarena. Dette er også viktig for å ivareta Stortingets vedtak om 1 times fysisk aktivitet i grunnskolen daglig. Da må utearealer i nye skoler og barnehager tilpasses disse forholdene. Nærmiljøets behov for gode og store nok uteområder er ytterligere en grunn til å rette oppmerksomheten mot skoler og barnehager. På ettermiddags- og fritid er dette arenaer av stor betydning som tilbud i nærmiljøet, noe som er ytterligere forsterket av dagens fortettingspolitikk som har bidratt til at det ofte er knapphet på gode uteområder der folk bor.
Gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysisk helse og utvikling. Uteområder ved barnehager og skoler er derfor svært viktige, og det trengs et løft for å sikre barn og unge store nok og varierte uteområder for lek, fysisk aktivitet og læring.
På vegne av Nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager,
Kine Halvorsen Thorén
03. juli 2020
Disse er med i arbeidsgruppa og stiller seg bak innspillet:
Bad, Park og Idrett
Tverga – ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge
Friluftsrådenes landsforbund
Norsk Friluftsliv
Norges Idrettsforbund
Naturvernforbundet
Norske landskapsarkitekters forening
Lala Tøyen