Hotellplaner i Byparken av Olav L. Moen

Det ser ikke bra ut, skriver Elin Børrud, i debattinnlegg i Glåmdalen, å selge folkets bypark som byggetomt til en privat kommersiell aktør. Det striden står om i denne saken, blir ikke avklart gjennom en detaljregulering, men ved en prinsipiell diskusjon om retten til byparken. 

Framoverlent utviklerbransje? 

Utbygger påstår at byparken er eneste mulige lokalisering, og det trenger man ikke tvile på. - Det ligner på argumentet om at ny opera bare kunne bygges på vestbanetomta, fordi Bjørvika var for utrivelig og usentralt! Hvis politikerne først skal fatte en slik irreversibel beslutning, bør de arkitektoniske ambisjonene være høyere. Og bidraget til en bærekraftig utvikling lettere å få øye på.

Bortkastet ressursbruk 

Det er ikke faglig mulig å konsekvensutrede seg fram til om et hotell i byparken vil ødelegge eller berike byen. Dette er et politisk verdispørsmål, skriver Elin Bærrud.

Detaljregulering er en omfattende planprosess som krever at prosjektet utvikles svært langt. Etter en slik ressursbruk, er det mye vanskeligere å endre retning eller stoppe. Den alvorlige konsekvensen av denne planprosessen er at politikerne føler de må fortsette. Og i dette tilfellet sitter igjen med en utbygging som er helt grei, men ikke noe mer. Det striden står om i denne saken, blir ikke avklart gjennom en detaljregulering, men ved en prinsipiell diskusjon om retten til byparken. 

Er en bypark et ubebygd tomteareal?

Byparken er tegnet av Norges første professor i landskapsarkitektur Olav L. Moen og gitt i gave til byens befolkning i 1925 av Selskapet for Kongsvinger bys vel. Det er et areal av kulturhistorisk verdi.
- Hvorfor har Byparken blitt en byggetomt? Byparken er vel ikke mer ledig for bygging enn arealet mellom tribunene på Gjemselund? Med hvilken rett kan noen kreve å få ta dette i bruk til privat formål? 

Finnes alternativer? 

Ja! Bygg der byen trenger å repareres, eller bygg en ny, moderne bypark. Kongsenterets parkeringsplass ved Storgata bør bebygges. Fordi dette kanskje er byens beste beliggenhet, vil virkningen av et kongresshotell med publikumsfunksjoner som åpner seg ut mot krysset, aktivisere hele sentrum. Her kan det bygges så høyt at det blir synlig fra bane og hovedvei. Her kan det tilbys unike opplevelser i en frodig takhage, med sol hele dagen og utsikt til alle kanter. 

Men hvis politikerne virkelig ønsker å bygge i byparken: Gjør det skikkelig. Bruk investeringene til å skape en bypark for de neste 100 år. Tenk større og be om flere ideer som viser hvordan hotell, kino, svømmehall, trær, blomster, springvann og fontener, morsomme lekeapparater er designet som en integrert helhet. Noe unikt, som bare finnes i Kongsvinger. 

Look to Magnor 

Det mest spennende som skjer i denne regionen fremover, skjer på Magnor. Her skal Vestre bygge verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk. Planene har allerede vekket internasjonal begeistring. Det er tre grunner til å se hva de gjør og lære av det. Det ene er ambisjonene om bærekraftige løsninger. Det andre er holdningen til arkitektonisk kvalitet. Det tredje er ønsket om å ta samfunnsansvar og skape merverdier. Vestre kunne ha valgt å bygge et helt ordinært produksjonslokale. I stedet bygger de et opplevelsessenter. Det danske arkitektkontoret BIG, er verdensledende. Folk vil valfarte til Magnor for å oppleve arkitektur, kose seg i parken rundt, lære om bærekraftig industri. 

Toget går ikke

Sett utenfra er det ingen unik sjanse som går til spille ved å si nei til det hotellet som nå skal detaljreguleres. Mange norske byparker har tidligere blitt omgjort til byggetomter, men nå skriver vi 2021 og vi vet bedre. Byparken er kanskje kjedelig, men en ordentlig bypark er et tegn på at man er en ordentlig by, slik styret for «byens vel» tenkte på byens ve og folkes vel for 100 år siden. 

Debattinnlegg i Glåmdalen 25. februar 2021, av Elin Børrud, professor i by- og regionplanlegging, NMBU
Last ned det opprinnelige avisinnlegget som pdf