SINTEF: Skifer i utendørs dekker

SINTEF erfarer at det stadig reises spørsmål rundt valg av type naturstein, formater og tykkelser, i tillegg til oppbygging og utforming av natursteinsdekkene.

Det kan være store kostnader forbundet med skader og reparasjoner på natursteinsdekker. Samtidig erfarer vi at det finnes mange gode brukseksempler. Slik erfaring er nyttig å sammenfatte i gode anbefalinger. I Byggforsk-serien ønsker vi å samle beste praksis for utforming og oppbygging av utendørs dekker med skifer og andre typer naturstein.

Et byggemateriale med lange og mange brukstradisjoner og -erfaringer

Den norske berggrunnen tilbyr flere forskjellige skifertyper egnet for utendørs dekker. I hovedsak gjelder det glimmerskifer, fyllitt og kvartsskifer. Glimmerskifer fra Jondal i Hardanger har vært drevet helt siden middelalderen, og i Bergen kan man fortsatt gå på fortausheller av denne skiferen lagt på 1800- og 1900-tallet. Det eldste skifergulvet vi kjenner til er fra 1000-tallet. Det er av kvartsskifer og finnes på Munkholmen utenfor Trondheim.

Fyllitt, glimmerskifer og kvartsskifer har sitt opphav i sand, silt og leire som senere har blitt omdannet, og der det er utviklet rytmiske sjikt av glimmer og andre mineraler som skiferen kan spaltes til plater langs.  Type utgangsmateriale samt temperatur- og trykkpåkjenninger under omdanningen er bestemmende for utseende og egenskaper. Graden av kløvdannelse i skiferen avhenger av graden av deformasjon den har vært utsatt for, og vil kunne gi variasjon i hvilke tykkelsessorteringer som skiferen typisk produseres i.

Gode bruksegenskaper for norsk skifer

De metamorfe skifrene har alle god slitasjemotstand, og skifer med naturplan kan normalt betraktes som sklisikker. Dersom det dannes is i overflaten, er det imidlertid en mulighet for at selv skifer med naturplan kan føles glatt. Varme og/eller salting kan avhjelpe dette. Kvartsskifer er estetisk robust med naturlige fargevariasjoner (gråtoner) og uten risiko for fargeendring over tid, også ved salting. Mørk fyllittskifer kan erfaringsmessig lysne over tid. 

Det er viktig at platedekker tåler den lasten de blir utsatt for, uten å knekke. Denne styrken uttrykkes gjennom bøyestrekkfastheten til steinen. Sammenliknet med mange andre typer naturstein har skifer generelt høy bøyestrekkfasthet, og kan være opp til fire ganger sterkere enn granitt.  

I det regionale forskningsprosjektet SkiferSolid, der Altaskiferen (kvartsskifer) studeres, er det etablert diagrammer som kan brukes for å finne sammenhenger mellom platetykkelser, plandimensjoner og lastpåkjenning for Altaskifer og der det også tas hensyn til hvilket underlag som er aktuelt. Disse diagrammene refereres foreløpig til en teoretisk situasjon der platene er fritt opplagret langs to sidekanter og utsettes for en linjelast midt på platens overside. Dette er en «ekstrem» situasjon; i praksis vil platene ha understøttelse både ved en dynamisk og en stiv oppbygging. 

Analyser som er utført i prosjektet viser at et reelt natursteindekke med reell bruksdimensjon og fast underlag har en langt høyere bruddlast enn det som vises i diagrammene. Dette indikerer mulighet for å variere både formater og tykkelser, avhengig av grunnforhold, belastningssituasjon og ønsket uttrykk.

Les hele artikkelen hos SINTEF
Se film fra prosjektet SkiferSolid 
Holdbare og bærekraftige dekker med Altaskifer (pdf)

Det nordnorske FOU-samarbeidet SkiferSolid skal dokumentere egenskapene til Altaskiferen og utarbeide anbefalinger for ressurseffektiv og miljøvennlig bruk. Målet er å få flere til å velge Altaskifer som utendørs belegningsstein.