Byvekstavtaler – hold fast på det som virker!

Ni byområder er i dag omfattet av ordningen med byvekstavtaler

Så langt er det inngått byvekstavtaler for Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. I Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det lagt opp til å inngå byvekstavtaler for de fem øvrige byområdene som har belønningsavtaler i dag. Det er Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø. 

Statsbudsjettet 2023 signaliserer behov for endring og innstramming. Det kan innebære nedskalering i veg- og baneprosjekter. Regjeringen vil også evaluere tilskuddsordningene til byområdene før de tar stilling til videre satsing på byvekstavtaler.

Det er alltid bra å evaluere og justere, men med kunnskap om hvor lang tid det har tatt staten å utvikle dette avtaleverket, mener jeg at det er utrolig viktig at de nå fastholder på sin metode for samarbeid og felles innsats. Forpliktende avtaler mellom de offentlige aktørene virker. Helhetlig virkemiddelbruk er nødvendig, og det er behov for statlige gulrøtter for å ta krevende grep om arealpolitikk, bompengefinansiering og restriktiv parkeringspolitikk lokalt. 

Byvekstavtalene - på OECDs liste over 10 anbefalte klimatiltak i verden

Nullvekstmålet er et modig politisk premiss som bidrar til å tvinge fram nye løsninger. Med utfordringene verden nå står overfor er det stort behov for å tenke nytt og prioritere riktig. Det norske nullvekstmålet og byvekstavtalene kom høsten 2021 på OECDs liste over 10 anbefalte klimatiltak i verden. Tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide uttalte da at «Dette er en fjær i hatten til Norge og viser at vi er på rett vei mot målet om gode og mer bærekraftige byområder. Byvekstavtalene er ingen enkel snarvei, men det er gjennom tett samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter at vi kommer fram til gode løsninger»

Statsbudsjettet 2023 påpeker at det er særlig tre områder innenfor Statens vegvesens ansvarsområde som er viktig for å redusere klimagass fra veitransporten for 2023: 

- legge til rette for ladeinfrastruktur langs veinettet 

- følge opp nullvekstmålet i byområdene gjennom byvekstavtaler 

- bidra til god by- og tettstedsutvikling gjennom planforvaltning og byfortetting

Forpliktende avtaler om areal- og transportutvikling ivaretar to av disse tre punktene. Hvis det ikke står flere punkter på lista kan jeg ikke forstå annet enn at slike ordninger må opprettholdes. Det er derfor synd hvis tvetydige signaler fra regjeringen nå bidrar til å svekke engasjementet fra byområdene til å satse videre og gjøre nødvendige grep og prioriteringer lokalt.

Kollektiv - sykkel - og gange

Hvis vi får flere til å gå, sykle og reise kollektivt i byene gir det bedre framkommelighet for næringstransporten og de som må bruke bilen. Satsingen på miljøvennlig transport bidrar derfor til å redusere behovet for framtidige, dyre investeringer i veg. Samtidig gir mer gåing og sykling bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen, noe som også kan redusere framtidige helsebudsjetter. Det er altså en billig strategi å satse på byvekstavtaler mellom kommunene, fylket og staten for å møte utfordringene samfunnet står overfor nå.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland skrev i Aftenposten i september om at norsk sykkelsatsing ikke er en suksess, og at Norge var langt unna måloppnåelse for de helsefremmende transportformene sykkel og gange. Hun påpekte at Statens vegvesen ikke skal fortsette som før, og at det er byvekstsamarbeidet som er arenaen for flerpartssamarbeid om god sykkelinfrastruktur. Vegdirektøren presiserte også at omdisponering av gatearealet sentralt i byer og tettsteder kanskje er det tiltaket som vil gi aller mest effekt. Og at det koster lite. Statens vegvesen vil derfor i sin nye gateveileder bruke den omvendte trafikantpyramiden for bysentra. Det overordnede trafikanthierarkiet er her at de gående bør gis førsteprioritet. 

Vi vet det er krevende å finne løsninger for å prioritere de myke trafikantene i byene og at det er kamp om gatearealet. Det er ingen tvil om at det er enklere å gjøre å få til en satsing på gående og syklende hvis staten bidrar med ekstra ressurser samtidig som det stilles krav om lokale virkemidler. 

Landskapsarkitekter har en viktig oppgave i å planlegge for menneskene i byen

Vi vet at folk går og sykler mer i omgivelser som oppleves som attraktive. Byliv, trygghet, tetthet, vegetasjon og plassering av byens funksjoner er blant annet med på å påvirke denne attraktiviteten.  Vi må derfor bidra til å tenke ut nye løsninger som lar seg gjennomføre med mindre penger totalt sett for samfunnet. Byvekstavtaler og tett samarbeid er ingen snarvei, men et helt nødvendig virkemiddel for å møte utfordringer i framtida. Det har tatt lang tid å komme fram til denne ordningen, som også trekkes fram internasjonalt. Så hold fast på det som virker!

Birgitte Hellstrøm, visepresident NLA

Teksten står også på trykk som NLAs Styrets stemme i Arkitektnytt nr 10-2022.

……………………………………………………………………..
Aktuelle lenker

Regjeringen.no Om Statsbudsjettet 2023
- Prioriterer satsinga på attraktive og klimavennlige byer

Regjeringen.no OECD - 10 anbefalte klimatiltak

Aftenposten.no 12. september
Vi har ikke lyktes med norsk sykkelsatsing