Forslag til ny norm for vegetasjon og vannhåndtering (blågrønn faktor)

Høringssvar fra Norske landskapsarkitekters forening

Foto: Nils Petter Dale, for Bjørbekk & Lindheim, Hovinbekken–Tiedemannsparken Hovinbekken 5 - Tiedemannsparken - andefamilie på tur - Nils Petter Dale

Saksnr.: 201501864 - Høringssvar fra Norske landskapsarkitekters forening ang. Forslag til ny norm for vegetasjon og vannhåndtering (blågrønn faktor)

NLA er svært positiv til videreutviklingen av ny norm for vegetasjon og vannhåndtering. Denne kan bli et godt virkemiddel for å imøtekomme klimaendringene og fungere som verktøy i planprosesser. Vi mener likevel at innovative løsninger og sirkulær disponering av overvann bør få en større vekting i verktøyet.

Innspillene gjelder i hovedsak fire tema:
A. samferdsel
B. vannhåndtering
C. vegetasjon
D. drift/ skjøtsel

A. Samferdsel: Forholdet til Gatenormal for Oslo

1) Kategoriene for gater og byrom er utydelige. Det er vanskelig å vite hva som fører til hvilke krav til normtall. Det finnes ikke entydige definisjoner av «gate» eller «strøksgate». I Oslo gatenormal brukes gatekategori A, B og C i en matrise mellom trafikal kompleksitet og bykvalitet. Gatebruksplaner som inkluderer BGF kan være viktige for å definere gatetypen før reguleringsplanen vedtas, og i den sammenheng hvordan normtall fastsettes. Det er svært viktig at dette blir klargjort slik at man ikke risikerer at det spekuleres i gatetyper for å få lavt normtall.

2) I høringsutkastet har en «gate» et lavere BGF normtall enn strøksgate. Det kan fungere som et insentiv for at man i prosjekteringen velger å lage en vanlig gate for kjøretøy, framfor en strøksgate. Noe som kan gi mindre arealbruk, og arealer er ekstremt verdifulle i Oslo. Det foreslåtte systemet kan legge opp til at tilrettelegging for myke trafikanter og grønne areal kommer i konflikt med hverandre, siden gater med sykkelfelt eller kollektivfelt vil få lavere BFG enn gater uten. Det er neppe intensjonen?

3) Gatenormalen har allerede krav til at alt overvann skal håndteres lokalt i åpne grønne løsninger, basert på overvannsberegninger. Det vil sikre et minimum av BGF i alle gater. Det kan derfor oppfattes som unødvendig byråkratisk at to systemer sikrer nesten det samme.

Først og fremst mener NLA at det er en meget god ide å implementere flere kategorier i BGF, og spesielt kategorien samferdsel. Vi mener det er nødvendig med noen grundigere vurderinger og et tettere samarbeid med BYM før den nye versjonen ferdigstilles. Vi har to forslag til hvordan disse utfordringene kan løses:

Alt. 1)
BGF bruker de samme gatekategoriene som i gatenormalen, A1-C3 og utvikler normtall som svarer til kategori og svarer til forholdet mellom trafikal kompleksitet/bykvalitet. Svakheten ved dette er at denne bruken av gatekategorier ennå ikke er implementert i reguleringsplaner eller gatebruksplaner.

Alt. 2)
Det utarbeides tilpassede normtall ut ifra gatens funksjon, for eksempel et normtall for hver av de følgende kategoriene:
- gater med sykkeltilrettelegging
- gater med kollektivfelt
- gater med generelle kjørefelt
- gater prioritert for gående

B. Vannhåndtering

  • Åpning av vassdrag
    Det bør vurderes høyere poeng for åpning av lukkede vassdrag, da den positive effekten er stor på mange plan. Det bør vurderes å gi høyere poeng ved samordning av tiltak i tilgrensende områder.

  • Skille regnbed og vannspeil/våtmark
    Denne bør differensieres bedre, slik at stående vannspeil får mer poeng enn grønn grøft, siden dette gir større estetisk opplevelse og er langt viktigere økologisk. Vannspeil og dammer bør igjen også differensieres, da med henblikk på utforming og uttrykk. Det er forskjell på funksjon og verdi av et kunstig vannspeil med lav vanndybde kontra en dam med randsoner av vegetasjon. Truede arter som amfibier, frosk og salamander, er helt avhengig av slike varme, fiskeløse dammer for å gyte. De er gunstige også for fuglelivet, vannet tiltrekker seg insekter, som er føde for dem.

    Forslag til en mer rett poengsum: 2,5 for grønne grøfter, 3 for våtmark, 3,5 for vannspeil.

Oppsamling av overvann for vanning og annen gjenbruk:
Vi foreslår å dele tiltaket i to, slik at det skilles mellom oppsamling av overvann på tak og på terreng. Erfaringsmessig er det er stort behov for vanning på takene pga. mindre jordvolum og dybde, og de dermed blir lagt til rette for mye kunstig vanning. Vi mener det er mye potensiale for å gjenbruke overvann, og redusere bruk av drikkevann.

Vi foreslår å skille på mulige tiltak for oppsamling/oppbevaring av vann på tak, delt på verdi:

  1. kombinasjon av blå og grønne tak, ref. Vega scene,

  2. oppsamling av takvann som blir lagret i «vannmagasiner» på tak og blir tatt til bruk for vanning ved behov,

  3. bruk av fuktsamlende og bevarende filtmatter under vekstjord.

Permeable flater
Riktig og bra å skille mellom ulike typer permeable flater (spesielt gressarmering) der man nyttiggjør seg av vannet og dekker som kun er drenerende. Det bør tydeliggjøres at slitedekker (grus og fugemasse) ikke skal inneholde 0-stoffer. Fagfolk (utførende) bør angi hva som bør være minimumsfraksjon for å opprettholde permeabilitet over tid.

C. Vegetasjon

• Planting av trær og bevaring av eksisterende vegetasjon.
I tilfeller med mye eksisterende vegetasjon på tomta, kan man komme ut med et meget positivt resultat selv om mye vegetasjon må felles og den økologiske verdien på tomta svekkes. Mens man i situasjoner uten eksisterende vegetasjon kommer dårligere ut, til tross for at man forbedrer tomtas økologi vesentlig. Kunne man vurdert eksisterende situasjon opp mot ny?
Størrelse på trær ved plantetidspunkt har noe å si for vannopptak og økologi i likhet med treets størrelsespotensiale i framtida, særlig der man må etablere all vegetasjon på nytt. Er det gitt noen minimumstørrelse som kan sikre bedre effekt fra etableringstidspunkt?

• Vekstmedium
Det bør legges inn 5 ulike jordtykkelser, slik at en får skilt mellom plen/eng og bunndekkende vegetasjon. I forslaget blir det skilt mellom dybdene:

  1. 3-9 cm (dvs sedum)

  2. 10-39cm(dvsplen–bunndekkendeplanter)

  3. 40-80cm(busker)

  4. Over 80 cm (trær)

Sjikt 2 bør deles i to ulike dybder, for å gi mer poeng for bunndekkende planter/lave busker. Ellers kan det fort bli mye tykkelse 10 cm, dvs monokultur/plen. Mens bunndekke/stauder vil gi langt mer frodighet. Forslag til ny inndeling:

  1. 3-9 cm (dvs sedum)

  2. 10-19cm(dvsplen/eng)

  3. 20-39cm(bunndekkendeplanter)

  4. 40-80cm(busker)

  5. Over 80 cm (trær)

  • Økologisk verdi: nytt/ eksisterende bunnsjikt som plen, sedum, mose og lav
    Med henblikk økologisk verdi – kunne det vært et alternativ å splitte dette punktet i to (gjelder for eksisterende og nytt bunnsjikt). Kunne eng og sedum hatt en egen kategori mens plen, mose og lav har sin egen?

  • Urbant landbruk
    Kan urbant landbruk/bruk av nyttevekster legges inn som et eget punkt i stedet for at det ligger under grønne vegger? Det kunne være et punkt for seg selv eller være under grønn vegg, grønt tak og grønt terreng?

    D. Drift/ skjøtsel

    Vi etterlyser en utdyping av behovet for forståelse av skjøtsels- og driftsfase. Normen kan bli litt for fokusert på oppnåelse av tallverdi i planfasen, mens betydningen av rett drift og skjøtsel ikke vektlegges nok.

    Dette blir også desto viktigere dersom det etterstrebes økt andel av urbant landbruk. For å sikre at funksjon og intensjon blir ivaretatt bør det stilles dokumentasjonskrav til hvordan dette skal opprettholdes.

  • Annet

    • Avgrensing av tiltaksområdet
    Det må framgå tydelig hvordan man bør avgrense tomta og tiltaksområdet, slik at man ikke kan ta med f.eks. eksisterende grøntområder som forblir urørt, og dermed komme kunstig positivt ut.

    Lasr ned høringssvaret som pdf

Siste prosjekter

arrow_forwardAlle prosjekter