LA-studenter på tur – til Værøy i Lofoten

Feltopphold på lite øysamfunn 

Julie og hennes 18 medstudenter tar et femårig masterstudie for å bli landskapsarkitekter. De tre første årene har de gått på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. De to siste skal studiene foregå ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø. 

- Vi har observert Værøy siden jul, men da fra Oslo. Nå ønsket vi å komme til Værøy for et feltopphold for å studere samfunnet her, intervjue folk og bli kjent med forholdene her, sier Julie i et intervju med Lofotposten. Studentene har vært delt opp i flere grupper med ansvar for forskjellige deler av øya. - Vi har sett på uterom, gamle bygninger, kulturlandskapet, snakket med kommunen og truffet utrolig mange hyggelige mennesker, forteller hun. 

Grunnen til at studentene har valgt seg Værøy er enkel:
- Vi ønsket å studere et lite øysamfunn med fokus på nordiske, arktiske klimaforhold. Vi ville se på hvor folk samler seg og hvordan indre og ytre forhold har påvirket levesettet og skapt det samfunnet det har blitt til her ute i havet, sier hun. 

En gruppe har hatt i oppdrag å studere den fraflyttede bygda Måstad. 
- Så langt har vi ikke hatt mulighet til å dra dit på grunn av værforholdene, men vi håper å komme oss dit før oppholdet vårt er over. Vi vil forsøke å forstå livet der, hvordan fiskerbonden levde, hvordan de brukte fuglefjellet og lundehunden.  

Skal ikke skape noe nytt 

Julie synes det er interessant å studere livet ute i havgapet. Hun understreker at selv om de lærer øysamfunnet å kjenne er de ikke kommet for å tilføye noe. 

- Vi skal ikke skape noe nytt, men vi vil lære å forstå stedet, folkene, naturen og næringen, og ikke minst hvordan folk til alle tider har brukt landskapet her ute, sier hun. De har møtt folk i mange roller som er viktige for øysamfunnet. - Vi har blant annet hørt foredrag fra fiskere om deres liv og betraktninger rundt det å bo, leve og virke her ute, forteller hun. 

Hjertelig mottagelse 

Marja Skotheim Folde, arkitekt/urbanist, faglærer tredjeåret landskap, er med de 19 studentene. Hun forteller at det er ivrige unge mennesker, som har opplevd Værøy og er blitt skikkelige fans. 

- At de har fått møte folk i kommunen og har blitt så godt mottatt har vært helt overveldende. - Værøy er et perfekt sted å studere når man skal bli landskapsarkitekt, for her henger landskap og samfunn så nøye sammen. Her ser man ekstra godt hvordan landskapet er bygd opp etter bruk. Elevene får se på både historisk og nåværende bruk av landskapet, og de har kartlagt ting de ikke har kunnet gjøre fra Oslo, sier hun til Lofotposten.

19 ulike scenarioer 

Erfaringene studentene tar med seg fra Værøy skal likevel gi håndfaste resultater. - Nå skal hver elev lage et framtidsscenario basert på det de vet om hvordan samfunnet har vært tidligere, hvordan det er nå, og de endringene som kommer. Hvordan vil klimaendringene påvirke Værøy? Hva vil framtidig politikk ha og si for utviklingen? Værøy er et samfunn med mye driv, og det er mange gründere her ute. Hva med kvotene og fiskerinæringen? Hva har det å si for samfunnet at det ikke lenger holdes sau? Og hva om skogen gror igjen? Spørsmålene og mulige scenarioer er mange, sier Marja. 

Utstilling på AHO 4. juni

Disse scenarioene vil bli gitt ut i en publikasjon, og 4. juni åpner en utstilling ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. - Alle som kommer innom i Oslo er hjertelig velkommen til å studere utstillingen. Vi har ikke mulighet til å arrangere en utstilling på Værøy, men jobber for å få publisert arbeidet digitalt. Vi planlegger også å komme tilbake til neste år, forteller faglæreren.  

Gamle steingjerder på Værøy. Foto: Julie Hjelt Wold

Studerer levd liv. Foto: Stian Stange

Man kan ikke bare ha det moro, man må ha det litt gøy også, tenker Stian Stange og Ragnhild Haave, mens de henger i stanga. Foto: Julie Hjelt Wold 

Kilde/Forfatter: Kurt Erik Kleppe-Holm, Lofot-Tidende 06.03.2022