«Naturen betaler ikke skatt»

 «Naturen betaler ikke skatt» - Ønsker seg allianse med økonomer og statistikere

Kathrine Strøm deltok på «By, land og hav for neste generasjon» arrangert av Naturviterne 17. august. Hun påpekte at selv om klima- og naturkrisen er to sider av samme sak, får naturkrisen vesentlig mindre fokus. Samtidig har det landskapsarkitekter og arealplanleggere driver med i byggebransjen, svært stor påvirkning. Hun reiste spørsmål om byggeaktiviteten bør styres slik at den ikke ødelegger natur – og om det vi allerede har bygd, kan endres slik at arealene bidrar bedre, både med tanke på klima og natur?

– Selv om vi har et lovverk som skal beskytte natur, er praksis likevel at nærings- og utbyggingsinteressene beskyttes bedre. Dette skyldes at det er politikere bestemmer, og ikke naturvitere og landskapsarkitekter, sa Katrine med glimt i øyet. Men kanskje kommer det hjelp fra uventet hold. EUs økonomer i European Green Deal sikter på klima- og arealnøytralitet innen 2050. Økonomenes metodikk tas i bruk for å beskytte kloden. Man skal ikke bygge på dyrket mark, jomfruelig mark, eller på skog som er en del av landets karbonfangst.
– Kanskje EUs nye regelverk kan fjerne eller redusere muligheten til å nedprioritere natur politisk. Statistikere har også hevet seg på. Naturregnskap kommer. Staten skal føre statistikk og regnskap om hvordan utbygging påvirker våre naturverdier – dette skal være kartfestet og inneholde kroneverdi, og kan bli et nyttig planleggingsverktøy.

En lavthengende frukt man kan plukke i mellomtiden, er å gjøre om de mange arealene i byene som er gressplen. Om disse omdannes til blomstereng, gir det enklere skjøtsel, og skaper et billig CO2-fangstanlegg. Planter man trær, mangedobles fangsten, påpekte Kathrine i sitt innlegg.

Arealnøytralitet

Med på Storebrandbåten var Christian Pedersen, forsker ved NIBIO. Forbruk av areal går igjen som fellesnevner for de fleste av dagens store problemer. Pedersen er også med i kommunestyret i Nordre Follo hvor de har vedtatt arealnøytralitet. Kommunen har mye kompetanse på feltet og ligger således langt framme, men forstår lokalpolitikerne, innbyggere og utbyggere hva arealnøytralitet egentlig innebærer?

Spøkelsesteiner

Susanna H. Thorbjørnsen fra Havforskningsinstituttet deltok også, og kom med sjokkerende opplysninger om at det ligger minst 10 000 spøkelsesteiner bare i Raet nasjonalpark utenfor Arendal, en fjerdedel av disse fisker fortsatt. 2000 teiner er hentet opp de siste tre årene, men samtidig har det tilkommet 3000 nye i samme periode. De har lansert teinevettregler som tiltak for å redusere tilførselen som hovedsakelig er fra fritidsfiskere.

Se opptak av arrangementet på Naturviternes hjemmeside