Satsing på ureiste grønnsaker i Nord-Norge

I flere kommuner i Nord-Norge opprettes nå nye arenaer der folk uten hager og jord får hjelp til å dyrke egne grønnsaker, urter og bær.

Foto: Dyrk Kaldslett - Prosjektleder Anna Sunnefeldt Nyberg MNLA (t.v.) og leder i Ishavskysten Friluftsråd, Tine Marie Valbjørn Hagelin imengine.public.prod.tun.infomaker.io

Hyperlokalt landbruk gir økt beredskap og matsikkerhet

- Vi opplever at stadig flere ser verdien av lokal og bærekraftig matproduksjon. Samtidig vil mange familier lære mer om dyrking av grønnsaker, urter og bær tilpasset klima og vekstforhold her i nord, sier leder i Ishavskystens Friluftsråd, Tine Marie Valbjørn Hagelin, til Nationen. 

Derfor satser Friluftsrådet nord i Troms, som dekker de fem kommunene Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Storfjord og Balsfjord, nå også på å skape møteplasser i nærmiljøet der folk kan dyrke sin egen mat. Troms og Finnmark fylkeskommune og Sparebankstiftelsen Nord-Norge støtter det nye nærmat-prosjektet i landsdelen. 

- Friluftsliv er mye mer enn toppturer. I det rike kulturlandskapet rett ved en tradisjonsrik gård på Kaldslett har vi skapt en grønn oase for folk som vil dyrke sine egne grønnsaker, urter og bær, sier Hagelin. 

Nullreist mat gir også lavt klimafotavtrykk 

Det nye nyttehageprosjektet i Tromsø kommune har fått navnet Dyrk Kaldslett og er allerede blitt en stor suksess. 
- Vi startet tidlig i vår og satte opp 26 pallekasser til å dyrke grønnsaker, urter og bær i. Fellesskap og å lære av hverandre, er en viktig del av prosjektet. Vi legger vekt på å dyrke økologisk kortreist mat, benytte oss av lokale produsenter og bruke lokale dyrketradisjoner, sier Hagelin. 

De siste seks månedene har det yret av liv, engasjement, entusiasme og samhold. 

Selvberga grønnsakdyrkere

- Takket være suveren innsats fra mange frivillige, inkludert Norsk Folkehjelp som fraktet opp alt utstyret og nesten to tonn med jord er vi godt i gang med Dyrk Kaldslett, sier Hagelin og tilføyer: - Dyrk Kaldslett passer for alle som vil lære mer om lokal dyrking. Det koster ingenting å delta og vi har hatt faste møtedager ved kassene tirsdager fra mai og ut september. Gjennom sesongen har deltakerne fått den kunnskapen de trenger for å bli en selvberget grønnsakdyrker. 

Alle som vil være med i Dyrk Kaldslett, kan få frø og såjord nå som de kan så hjemme og plante ut i kassene i juni. Området på Kaldslett er den eneste intakte landbrukseiendommen igjen i området som ikke er bygget ut. 

Inkluderende urbant landbruk 

Prosjektleder og dyrkingsleder for Dyrk Kaldslett er landskapsarkitekt MNLA Anna Sunnefeldt Nyberg. Hun forteller at Urban Agriculture er en stor bevegelse verden over og nyttehagen vil være en del av den.  - Dyrk Kaldslett er et inkluderende prosjekt der alle som vil kan få være med. Dette er et sted for dyrking av mat, men også en plass for fellesskap, opphold og lek, sier Nyberg i et intervju med Nationen.

- Vi har funnet et område som er ideelt både med tanke på jord, vegetasjon og lysforhold. I år har vi blant annet dyrket mange typer kål, poteter, bønner, mangold, sukkererter, reddik, rødbeter, neper, spinat og salat og en lang rekke ulike urter. Vi har også faste samlinger hver uke med opplæring i både planting, konservering og matlaging med lokale og nullreiste vekster.

Kilde/forfatter: Lars Kristian Steen, Nationen 17. oktober 2022