Styrets stemme - Om uklare eiendomsgrenser

Matrikkelen er Norges offisielle digitaliserte eiendomsregister, som blant annet inneholder eiendomsgrenser. Feil og mangler kan skape usikkerhet knyttet til informasjonen i matrikkelen, og man kan ikke derfor uten videre stole på at den er riktig.

Foto: 1895 Kart over Aasen-kopi

Stemmer eiendomsgrenser? Feil og mangler kan skape usikkerhet knyttet til informasjonen i matrikkelen

Matrikkelen er Norges offisielle digitaliserte eiendomsregister, som blant annet inneholder eiendomsgrenser. Du kan finne grensene i kartdatabaser slik som på Norgeskart, Seeiendom.kartverket.no eller Gårdskart, og de vil selvsagt også ligge i digitale filer bestilt fra ulike kartleverandører.

Nøyaktigheten til grenser kan variere stort, og den digitale matrikkelen er på langt nær eksakt, spesielt ute i Distrikts-Norge. Feil og mangler kan skape usikkerhet knyttet til informasjonen i matrikkelen, og man kan ikke derfor uten videre stole på informasjonen som er i matrikkelen. Dette er dessverre ikke allment kjent. Ofte kan grunneieren av en eiendom tro at grensene eller hjelpelinjene i digitale databaser er gjeldende, at grensene i matrikkelen er rettslig bindende. Det kan dermed oppstå misforståelser mellom grunneierne om hvor grensene faktisk går.  

 

Stiplede linjer i vann og manglende koordinatfestede matrikkelenhetsgrenser

En del grenser finnes det ikke opplysninger om, og de kan da være registrert som stiplede hjelpelinjer. Slike hjelpelinjer kan f.eks. være i vann, elver og mot veg. Blant annet kan det oppstå konflikter med hjelpelinjer langs med veger. Veger, gjerne offentlige veger, som manglet koordinatfestede matrikkelenhetsgrenser når digital matrikkel ble opprettet, har fått generert en korridor langs vegen i matrikkelen. Disse er kodet som hjelpelinjer i matrikkelen, og grensen mot vegen er ikke avklart. Dette kan skape usikkerhet for hvem som faktisk er grunneier, f.eks. privatperson, kommune, eller fylkeskommune. For ikke å nevne de enorme fjellarealene som mangler koordinatfestede matrikkelenhetsgrenser, og dermed blant annet kan medføre misforståelser angående jakt og fiske. Grenser mot sjø og vassdrag er heller ikke fastsatt i matrikkelen.

NLA_08-22 Ill styrets stemme_Åsfrid Fagervik_kartutsnitt

NLA_kartutsnitt2_ÅF_styrets stemme

«Kors i stein»

Før i tiden hadde man andre krav til nøyaktighet enn det vi har i dag. Grenser fra før 1980 utenfor byer og tettsteder kan ha svært varierende nøyaktighet. Slike grenser er som hovedregel ikke innmålt og koordinatfestet. I marka er slike grenser gjerne merket med kors i fjell, røys, kamstål mv. Grenser etter ca. 1965 i byer og tettsteder er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet. Nyere grenser, regnes etter ca. 1980, er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet enten i kartforretning, oppmålingsforretning eller jordskiftesak. Slike grenser er som hovedregel merket med grensemerker i aluminium. 

I for eksempel Økonomisk kartverk (ØK) kan nøyaktigheten være +/- 2m eller +/- 4m avhengig av hvilken målestokk som ble benyttet. Dette innebærer at grensen for nøyaktighet +/- 2m kan være at grensen ligger opptil 2m unna der grensen i marka ligger i den ene eller andre retningen. Økonomisk kartverk (ØK) er den første landsdekkende kartserien i Norge, målestokk 1:5.000. I mindre produktive områder ble kartene utgitt i målestokk 1:10.000. Det er utgitt flere versjoner av ØK. I den digitale databasen Gårdskart vises en skannet versjon; ØK 1. utgave. ØK danner grunnlaget for eiendomskartet i dagens matrikkel. ØK har ikke rettslig virkning for grensefastsetting, men kan ha betydelig bevisverdi.

Alle som eier en eiendom i Norge har dette juridisk festet i det som heter grunnboka. Tidligere var grunnboka en håndskrevet bok, i dag er den et dataregister som forvaltes av Kartverket. Grunnboka viser både forpliktelser til en eiendom og tinglyste rettigheter. Den kan også henvise til skylddelingsforretninger, utskiftingskart, jordskiftesaker eller andre dokumenter som gjelder eiendommen. Dersom grensene ikke er koordinatfestet, går grensene i marka, f.eks. kors i fjell, foran grenser som er registrert i matrikkelen. Grunnboka trumfer dermed den digitale matrikkelen.

Kors i Stein_ÅF
«Kors i stein» er svært subtile grensemarkører i landskapet. Foto: Åsfrid Fagervik 

 

Utfordringer for planleggere 

Dette kan vanskeliggjøre arbeid som detaljprosjektering, arealforvaltning og samfunnsplanlegging. Dette kan videre medføre forsinkelser for prosjekteringen/planleggingen. For ikke å snakke om hva det har å si for rettssikkerheten i det å være grunneier og for salg og kjøp av eiendom. For eksempel kan eiendomsmeglere oppfatte hjelpelinjer som formell matrikkelinformasjon, og dette kan gi grunnlag for nabokonflikter. For kommunene kan problemene være spesielt knyttet til saksbehandlingstid, utarbeidelse av nabolister, riktig hjemmelshaver og naboer i byggesaker m.m. Det kan dermed bli tatt feil beslutninger på grunn av feil i det man tror er riktige faktaopplysninger. 

Kartverket mangler hjemmel

Om man er grunneier, eller arbeider med planlegging og forholder seg til kart og matrikkelen, må man hele tiden ha i tankene at matrikkelen kan inneholde feil og mangler. Kartverket jobber hele tiden med gradvis å gjøre forbedringer i matrikkelen. Utfordringen til Kartverket er at det er vanskelig å drive kvalitetsheving uten å ha hjemmel til å få kommunene til å gjennomføre en kvalitetsheving. I dag kan de bare oppmuntre kommunene til å kvalitetsheve informasjonen i matrikkelen. For rettsikkerheten, nøyaktigheten i planlegging og kommunal saksbehandling m.m., er det bare å håpe på at matrikkelen forbedres i de kommende år. 

Åsfrid Fagervik, styremedlem i NLA, Norske landskapsarkitekters forening
NLA_Styrets stemme_ÅF

Teksten har stått på trykk i Arkitektnytt nr 8-2022, på NLAs organisasjonssider under rubrikken Styrets stemme.