Bruk villflorastauder, plant dem på tak.

Stor interesse for norsk staudeproduksjon

10. februar ble det avholdt en staudekonferanse på Ås i regi av staudegruppa i Norsk gartnerforbund. De rundt 100 deltakerne viste stor interesse for å høre mer om dagens tema: Stauder i fremtidens anlegg. Staudegruppa består av norske staudeprodusenter som ønsker å fremme norsk staudeproduksjon.

Etter Norsk standard betyr norsk produksjon for stauder én overvintring i Norge. Fordelen er da god plantehelse, god herdighet, en naturlig utvikling og at det finnes returordninger for plastmaterialet og kasser, påpeker staudegruppemedlem Gunn Hagen. En viktig nyutvikling er villflora-prosjektet 2021 og 2022, der flere produsenter har gått sammen for å hente frø fra stedegne stauder i norsk natur og produsere pluggplanter. Det ble etablert morplantefelt for å sikre en lett tilgang til frø. Gry Ellen Ringstad, landskapsarkitekt i Asplan Viak, påpeker at bruk av villflorastauder har blitt så mye enklere siden de nå er en del av sortimentet.

Supplering av takvegetasjon med pluggplanter, her stjernetistel (Carlina vulgaris). Foto: fra Gry Ellen Ringstads presentasjon av Vega Scene.

Pluggplanter av villfloraplanter er kostnadseffektive, sier også Eva Kleffelgård, medlem i villfloraprosjektet. Det koster mindre i produksjon, frakt og planting, og sparer miljøet for mye jord- eller torvbruk. Villfloraplanter skal legges inn i Eplante sortimentet i fremtiden, som vil gjøre det lettere å beskrive plantene i anbudsdokumenter. Anbefalingen nå er å spesifisere de forskjellige villflorastaudene med hk/fk (herkomst/frøkilde) norsk eller norsk genetisk opphav og norskprodusert i en planteliste etter NS 4400.

Takhagen på Økern portal er voksestedet for mange spiselige villflorastauder fra Osjofjorden. Presentert av Liv Opsahl, bybonde i U-reist AS. Foto: Eva Anja Michel

 
Generelt, når det skal etableres naturlike samplantinger eller blomstereng, er et godt tips å bruke langsomt voksende gress ved siden av stauder, og få dominerende planter som for eksempel rødkløver eller prestekrage. Relativt næringsfattig jord er også et suksesskriterium for etablering av blomsterenger, ble det påpekt av flere foredragsholdere. Målet med bruk av villfloraplanter i et prosjekt er ofte å konstruere en biotop, som ved et regnbed eller i naturrestaurering. For å lykkes med det, er riktig artssammensetning viktig. En tett nok planting gir mindre etableringsskjøtsel. Flere prosjekter som hadde utstrakt bruk av villflorastauder ble presentert: Inger Munchs brygge, The Plus, Vega Scene og taket på Økern portal.

 
Fargekomposjoner av stauder gir store opplevelser i Kirkeparken.
Foto: Inger Hilde Jørgensen, staudegartner og plantedesigner i Sarpsborg Kommune

Kirkeparkens staudesymfoni i Sarpsborg og kommunale staudeanlegg i Sandvika, viste en annen type staudeanlegg med mange kultivarer. I Sandvika ligger fokuset på langlivede stauder som har en god dekkevne, gir sanselige opplevelser og en årstidsvariasjon. Skjøtsel består for det meste av luking et par ganger i sesongen og gjødsling. Plantedelene står utover vinteren og blir klippet i biter med en hekksaks om våren og ligger igjen i anlegget som strø. Når et staudebed etableres, anbefales det et lag av fin kompost på rundt 5 centimeter, som dekklag.

Kirsti Hougen og Vidar Berg Iversen presenterte Sandvikas staudeanlegg med stort engasjement og iver. Foto: Eva Anja Michel

 
Dagen ble avrundet med en paneldebatt som omhandlet utfordringer med etableringsskjøtsel.

Gartnerne ønsker seg god faglig kompetanse hos oppdragsgiver og at kontaktpersonen følger prosjektet hele veien. Skjøtselen er mye enklere når kompost er blitt beskrevet i anbudet og er lagt ut ved bedets etablering. Gartnerne var også enige i at det ikke finnes et vedlikeholdsfritt grøntanlegg, på lik linje med at gulv og vinduer ikke vasker seg selv. Noe skjøtsel må det regnes med!

Tekst: Eva Anja Michel