Den nye vinden – energilandskapet kommer nærmere oss

Norge har forpliktet seg til å ta vare på sine landskapskvaliteter

Vi signerte Europarådets Landskapskonvensjon i 2004 og sa ja til å behandle landskapet, både i økologisk og visuell forstand, som en felles ressurs for alle. Gjennom denne avtalen har Norge erkjent ovenfor Europa at «...landskapet er en viktig faktor for folks livskvalitet overalt» og at  «...vern, forvaltning og planlegging medfører rettigheter og ansvar for alle».

Kompetanse trengs der avgjørelsene skal tas

Debatten om vindkraft er ikke ny, men nye teknologiske løsninger og ønsket om en storstilt utbygging av fornybar energi vil gi oss nye energilandskap som vi skal leve med i våre nærområder i uoverskuelig framtid. Dette krever kunnskap der avgjørelsene skal tas.

Samtidig som ting skal gå fort, sier olje- og energiministeren at kommunene selv skal få bestemme hvor kraftanlegg skal bygges. Det vil i praksis si at kommunene får vetorett. Ansvaret til kommunene blir med andre ord stort. Det er i dag mangel på nettopp den kompetansen som trengs innen areal- og landskapsplanlegging i mange av kommunene som vil være aktuelle for vindkraft og solcellefarmer. Vi må derfor forvente at regjeringen bidrar med midler slik at kommuner og fylkeskommuner som i dag har behov for å styrke sin kompetanse, får de ressursene som er nødvendige for å håndtere dette.

Landskapet forholder seg ikke til kommunegrenser

Samtidig vet vi at store installasjoner innen vindkraft- og solcelleanlegg har konsekvenser langt utover den enkelte kommune og fylkeskommune. Utbyggingene kan ha konsekvenser for hele regioner, og kan på sikt gi konsekvenser for hele nasjonens landskap. Norge har vedtatt å verne langt mer natur enn vi har i dag, noe som potensielt kan komme i konflikt med søknader om kraftutbygging. Energikommisjonens forslag om å utrede og vedta vindkraftanlegg gjennom områdeplaner i kommunene er derfor alt for snevert og en oppskrift på bit-for-bit nedbygging av natur- og landskapsverdier. Slike inngrep må vurderes i regionale planer for å sikre at store områder sees i sammenheng, og at nasjonale føringer for landskapsforvaltning ses på tvers av kommuner og fylker. 

Vi mener Norge kan lykkes med å utvikle et bærekraftig energilandskap med riktig samspill mellom klima og miljø, hvis vi gjør det på riktig måte. Da må vi klare å ta hensyn til kvalitetene i hverdagslandskapet som vi alle ser og benytter hver dag, både i by og bygd, og knytter vår identitet til.

Pål Dixon Sandberg, president i NLA
Foto: Anne Guro Røsæg

Debattinnlegget har tidligere vært publisert i Dagsavisen 22.2.2023