Landskapsarkitekt MNLA Arvid Guddal har rundet 100 år

Utdanningsforløpet og starten på yrkeskarrieren

NLH-kandidat Arvid Guddal ble født 25. oktober 1923 i Dovre. Han tok eksamen artium i Hamar i 1945, fullførte Statens gartnerskole i Oslo sju år seinere og studerte ved Hagebrukslinje II på Norges landbrukshøgskole i 1954 til 1957. 

Første jobb med cand. agric.-grad var som fylkesgartnerassistent i Vestfold i fire år. Deretter ble han overlærer ved Statens gartnerskole Jensvoll i Lier fra 1961 til 1966. Arvid Guddal satte sitt preg på utdannelsen av anleggsgartnere ved den nyopprettede fagskolen. Den gang var det slik at de som skulle utdanne seg til hage-/landskapsarkitekter, måtte gjennomføre fagskolen før opptak til NLH. Vi er mange som husker Guddal som en behagelig og strukturert faglærer.

Parksjef i Skien i 22 år

I 1966 overtok Arvid Guddal som parksjef i Skien – en stilling han hadde fram til 1988. På Guddals tid var parkvesenet en stor etat med mange ansatte, noe som bidro til at de fikk gjort mye og holdt parker, kirkegårder, lekeplasser og idrettsanlegg godt vedlike. Guddal var opptatt av godt vedlikehold og at det skulle være velstelt på etatens grøntarealer. En parkarbeider forteller at de slo graset under alle gjerder på de 150 lekeplassene; de vasket parkbenkene én gang i uka, og benkene ble malt hvert år.

Landets den gang største idrettshall, Skienshallen, sto ferdig i 1968. Hallen tilhørte parksjefens ansvarsområde i noen år. Guddal mente det var viktig å fylle den med aktiviteter. Han var stolt av å få «Holiday on Ice» til Skienshallen i 1971. De ansatte i parkvesenet sto på for at arrangementet, med ni forestillinger og 21.000 solgte billetter, skulle bli en suksess. I 1975 ble EM i turn lagt til Skienshallen – også en fjær i hatten for Skien, parkvesenet og andre avdelinger i kommunen.

I offentlig tjeneste for grøntanlegg og utemiljø

Skien kommune hadde eget gartneri da Guddal var parksjef. Han var opptatt av sommerblomstproduksjonen, og sammen med gartneren var han med på å bestemme hva som skulle plantes hvor i sentrumsparkene. Som kirkeverge i noen år tegnet han utvidelser og la vekt på estetikk og at det skulle være greit å vedlikeholde og holde orden på gravplassene. I Guddals periode hadde parkvesenet ansvar for 150 lekeplasser, og 27 grusbaner skulle islegges. Guddal applauderte den supre isen hans ansatte la sin sjel i å få til. Parkvesenet kjørte også opp skiløyper i Luksefjell nord i Skien og forberedte vinteren ved blant annet å bygge bruer over bekker og rydde vegetasjon i traseene om sommeren, slik at de enkelt skulle komme fram med snøskuter om vinteren.

Guddal var glad i å prosjektere. Han hadde et godt grep om å tegne planer, så foruten det som måtte til av prosjektering på kirkegårdene, tegnet han flere mindre anlegg – kanskje mest i sentrum. Parkvesenets folk bygde anleggene etter hans tegninger, og de sier at planene var fine, slik at de ferdigbygde anleggene gjorde dem stolte. Det ble sagt at Guddal gjerne droppet lunsjen når han satt og prosjekterte. Da var det full fordyping. Parken rundt Fløtningsmonumentet på Smieøya er ett av Guddals flotte anlegg.

Vi gratulerer så mye med åremålet!
Ingrid Strande     Guri Vallevik Håbjørg     Knut A. Thorvaldsen

Arvid Guddal. Foto: Geir Are Guddal

Artikkelen står på trykk i park & anlegg 9/2023.