Landskapsarkitekturdagen 2024: Kampen om arealene

Program for Landskapsarkitekturdagen 18. oktober

• - Kl. 16.30 Mingling med mat og drikke
• - Kl. 17.00 Velkommen v/statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman A. Mushtaq
• - kl. 17.05 «Hva skal vi med natur?» Lovisa Mokrosinski-Hoel, Asplan Viak
• - Kl. 17.15 «Naturen som «game changer»: vil mer hensyn til natur gi oss bedre stedsutvikling for folk?» Gro Sandkjær Hansen, forsker ved OsloMet, sparker opp til politisk debatt. Hvor er vi på vei med dagens system og hva må gjøres?
• - Kl. 17.30 Politisk debatt: Kampen om arealene – hva skal til for at vi skal ta bedre vare på natur? Til å svare på dette kommer stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG),
  ordfører i Sarpsborg, Magnus Arnesen (H), Hanne Opdan (Ap) tidligere ordfører i Nordre Follo som innførte arealnøytralitet i kommunens arealplan, og NLAs president Birgitte Hellstrøm.Debattleder: Line Oma (NLA)
• - Kl. 18.15-19.00 Pause og sponsorpresentasjon
• - Kl. 19.00-1930 Hva sa politikerne egentlig og hva trenger framtida av politikerne? Erling Dokk Holm gir klar beskjed til politikerne.
• - Kl. 19.30-19.40 Pause
• - Kl. 19.40-20.15 Utdeling av Landskapsarkitekturprisen v/juryleder Erik Munkebye
• - Kl. 20.15-20.30 Avslutning
• - Kl. 20.30 Fest

Påmeldingen er stengt til Landskapsarkitekturdagen (Det er fullt og påmeldingen for fysisk deltakelse er stengt. Vi har venteliste, men tar ikke inn flere på den. Det er mulig å følge med digitalt.
Her er lenke som er tilgjengelig for alle: vimeo.com/event/4655417/5338b9730c

Vil framtida være stolte av det vi bygger i dag?

Vi bygger avsidesliggende sykehus på jorder. Vi bygger store motorveiprosjekter designet for høy fart, og ved disse motorveiene sprenger vi ut store bilbaserte næringsparker med klossete næringsbygg som utkonkurrerer sentrumsutvikling i sjarmerende sørlandsbyer. Vi bygger ut store hyttefelt der det knapt er mulig å høre skogens ro. Staten investerer selv i "grønn industri" som bygger ned naturen. Kjøpesenterutviklingen, som har gitt sentrumsdød i mange byer, har vist seg vanskelig å reparere. Hvordan vi bruker arealene våre er så godt som umulig å reversere: de former våre steder og lokalsamfunn, som i neste rekke former våre hverdagsliv og vår folkehelse, de neste århundrene. Norge er gode på infrastruktur, men hva med (landskaps)arkitekturen, spør vi.

Hva med Stortingsmeldingen om natur?

Er regjeringen med på den samme oppvåkningen som resten av landet etter NRK-sakene «Norge i rødt, hvitt og grått» om storstilt nedbygging av natur? Budsjettlekkasjene sier 50 millioner kroner mer til kartlegging av natur. Statlige planretningslinjer for areal og mobilitet er bedret. Er dette det kommunene trenger for å ta ansvar for sine arealer?

Kommunene tar ansvar for arealene sine i dag, selv når de bare tar «litt» natur hver dag. For mange kommuner er «utvikling» synonymt med utbygging av areal. Kommuner med slunkne kommunekasser har arealene som sin valuta.

Kommunene mangler ressurser til å håndtere denne bølgen av nye saker med planfaglig kompetanse. Samtidig har de fått større ansvar for å forvalte arealene til kraftindustri på land. Dette går ikke i hop.

Trenger vi en «røykelov» for natur, klima og framtid?

Flere tar til orde for å stille krav i lovverket om at nedbygget natur må erstattes med restaurering av natur med tilsvarende størrelse og kvalitet et annet sted. Da skapes et stort insentiv for at nybygging skjer andre steder enn i naturen. Det reiser også en prioriteringsdebatt om hvilke hensyn som egentlig er viktige nok til å bygge ned natur.

For distriktsutvikling trenger ikke bety nedbygging av natur, men kan være en politikk som bygger opp om byene og tettstedene våre, som skaper attraktive bygder, og som tar vare på det vi har igjen av vårt «grønne gull»: den norske naturen.

De neste årene må vi restaurere natur. Bekkene som før ble lagt i rør, skal nå opp av bakken. Landskapsarkitektene vil ha en stor rolle i dette reparasjonsarbeidet. Kanskje kan vi også lære av gamle feil? I stedet for å sprenge ut nye månelandskap, kanskje vi skal revurdere hvor mye månelandskap vi egentlig trenger for å klare framtidige «månelandinger» innen fornybar kraft og grønn industri.

Arrangementet strømmes også, og flere lokallag i NLA arrangerer lokale samlinger for å se arrangementet sammen, som blant annet her i Tromsø:

Takk til våre sponsorer:
Altaskifer, Plantinor, Rampline, Trigonor, Vestre, Wesp