NLAs åtte bud til stortingsmelding om natur

NRK har vist det norske folk at vi bygger ned natur tilsvarende 30 fotballbaner i døgnet. Mange arter er alvorlig truet, og karbonlagre i natur og grunn ødelegges. Måten vi skusler med arealer, fører til byspredning og dårlig stedsutvikling som er umulig å reversere. Dette får konsekvenser for trivsel, folkehelse og attraktivitet i by og bygd.

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) ba energi- og miljøkomiteen om å pålegge regjeringen å stille flere og strengere krav i lovverket for å redusere tap av naturmangfold. Dette gir like spilleregler og bidrar til innovasjon både i privat og offentlig sektor. 

Nye rammebetingelser vil gi mer innovasjon og mer naturmangfold

Meld. St. 35 (2023–2024) gir en god oversikt over viktige tema og peker på muligheter som vil bidra til å løse klima-, energi - og naturkrisen, men Norske landskapsarkitekters forening (NLA) etterlyser mer handling som vil ha effekt. Regjeringen vil ikke nå gode visjoner og målene som Norge har forpliktet seg til uten tøffere grep og prioriteringer. Vi ber komiteen derfor om å sørge for følgende i arbeidet med handlingsplanen:  

• - En nasjonal stans i nedbygging av særlig viktige naturarealer, inklusiv natur med karbonrikt jordsmonn
• - Nasjonal arealnøytralitet (netto null tap av natur) 
• - Flere og strengere krav i lovverket for å redusere tap av naturmangfold. 
• - Klimautvalget 2050s UFF-modell (unngå, flytte og forbedre) må ligge til grunn for all type arealutvikling. 
• - «Naturvekstavtaler» som verktøy og insentiv for å skape grønne byer og tettsteder, og sikre mer fortetting og transformasjon av bebygd areal. 
• - Bruk av økologisk kompensasjon og økt satsing på naturrestaurering
• - Krav om naturbaserte løsninger 
• - Krav om plussregnskap og en helhetstenking ved forming av nye energilandskap

Norske landskapsarkitekter har spesialkompetanse til å planlegge med og å bygge på lag med naturen, vi er eksperter på å utvikle grønne byer og tettsteder. Vi jobber på tvers av fagfelt og forvaltningsnivå og ser etter løsninger i klima-, natur- og energikrisen. Løsningene på disse krisene må sees i sammenheng, slik det til en viss grad kommer frem i Meld. St. 35 (2023–2024). 

Stort potensial i å utvikle gråarealene

Uten ambisiøse og målbare nasjonale mål vil det ikke være mulig for Norge å oppfylle internasjonale forpliktelser. Vi ber energi- og miljøkomiteen om å vedta stans i nedbygging av særlig viktige naturarealer. Det må inkludere natur med karbonrikt jordsmonn, som har en særlig betydning i å løse klimautfordringene. Mellom 50 og 100 kommuner har allerede vedtatt arealnøytralitet som mål eller prinsipp i sin planlegging.

For å sikre like spilleregler for kommunene, bedre ivaretakelse av natur og utvikling av mer grønne byer og tettsteder mener vi også arealnøytralitet (netto null tap av natur) må settes som nasjonalt krav i lovverket. Strengere krav gir også mer innovasjon i nye metoder og løsninger, både for private og offentlige aktører. Det må bli et lovfestet krav om areal-, klima- og naturregnskap i kommunene.  og at det må gis økt handlingsrom i plan og bygningsloven til å sette planbestemmelser med krav til klima- og naturtiltak.

Det enkleste grepet for bedre måloppnåelse mener landskapsarkitektene likevel er å unngå unødvendig forbruk av natur i alle prosesser, slik Klimautvalget 2050 viser i sin UFF-modell (unngå, flytte og forbedre). Vi ber derfor om at Stortinget vedtar at Klimautvalget 2050s UFF-modell skal ligge til grunn for all type arealutvikling. 

Naturvekstavtaler og naturbaserte løsninger gir bærekraftige byer og bygder

Vi foreslår videre «Naturvekstavtaler» som verktøy for å skape grønne byer og tettsteder, og sikre mer fortetting og transformasjon av bebygd areal. Krav om «netto null tap av natur» kan benyttes i forpliktende samarbeid og avtaler på samme måte som nullvekstmålet som handler om stans i veksten i persontransport med bil. Alternativt kan dette kombineres i by- og bygdevekstavtalene, siden nullvekstmålet allerede har tilsvarende hensikter med hensyn til klima, folkehelse og attraktiv stedsutvikling.

Det må koste å forbruke natur hvis vi skal klare å endre på måten vi sløser med naturareal. Landskapsarkitektene mener at det i alle planer må stilles krav til økologisk kompensasjon av natur, som igjen kan finansiere naturrestaurering på andre areal. En større statlig satsing på naturrestaurering nå vil bidra til utvikling av metoder som er nødvendig for at prinsipp om arealnøytralitet skal kunne følges opp framover.

Landskapsarkitektene har særlig kompetanse på naturbaserte løsninger for klimatilpasning.  Naturbaserte løsninger ivaretar klima, biologisk mangfold, økonomi, trivsel og folkehelse. Dette er svært gode grunner til å stille mer krav til naturbaserte løsninger. Strengere krav øker kreativiteten og gir raskere innovasjon i utvikling av løsninger. Løsninger som utvikles i Norge vil ha stor overføringsverdi til andre land og bidra til å nå globale mål.

Krav om plussregnskap og helhetstenking ved forming av nye energilandskap

Det internasjonale naturpanel (IPBES) peker på at på våre nordlige breddegrader lagrer vi store mengder CO2 i jordsmonnet. For hver meter vi bygger ned, jo mer reduserer vi den daglige opptakskapasiteten. Regnskapet med CO2-lagring i jordsmonnet må Norge ta i betraktning når nye energilandskap utvikles for produksjon av fornybar kraft. 

Norske landskapsarkitekter er positiv til grønn og fornybar kraft, og vil gjerne bruke vår kompetanse til å bygge på steder og måter som gir plussregnskap for CO2. Vi som planlegger og bygger landet ønsker at det stilles krav for at vi skal skape den innovasjonen og bruke den beste kompetansen som finnes. 

Vi ber komiteen om å vedta et verbalvedtak om at ved utredning av nye energilandskap må det gjøres et regnskap for tap av CO2-lagring i jordsmonnet (med krav om plussregnskap), tap av naturmangfold og konsekvensene det vil ha for å etterleve naturavtalen. 

Norge har en stolt fornybar krafthistorie. Noe av stoltheten er knyttet til byggingen av lokalsamfunn – ikke bare bygging av infrastruktur, men av arkitektur og nye landskap. Kraftstasjoner ble bygget som praktbygg som står som monumenter den dag i dag. Det ble bygget boliger, skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn i tilknytning til industrien. Vi etterlyser nå en helhetstenkning der estetikk i energilandskapene også hensyntas (jf. New European Bauhaus-kompasset der arkitektur (og landskap) er helt sentrale verktøy for å lykkes med EUs Green Deal)

Kapasitet og kompetanse på tvers av kommunegrenser

Våre 357 kommuner gis et enormt ansvar i stortingsmeldingen for å følge opp naturavtalen. NRK og NINA har dokumentert at det så langt ikke går særlig bra. Vi har mange små kommuner med store arealer og mange av dem har lite kompetanse og ressurser på helhetlig arealplanlegging. Utfordringene står i kø når det nå skal balanseres mellom hensyn til natur, landskap og arealer til fornybar kraftproduksjon og kraftledninger.  Norske landskapsarkitekter mener slike avgjørelser må tas av kompetente fagmiljøer, i dialog med lokalmiljøet, for at det ikke skal være verdifull natur som betaler prisen. Landskapet og naturen følger ikke kommunegrensene. Fylkeskommunene må få et tydeligere ansvar for kunnskapsgrunnlag og prosesser, og til å bistå de mange små og mellomstore kommunene som ikke har mulighet selv. Vi støtter derfor forslaget i naturmeldingen om regionale oppgaveavlastende team i fylkeskommunene som kan tilby fagkompetanse til kommunene på dette området. 

Stortinget må lage like spilleregler og fremme innovasjon

Norske landskapsarkitekter mener at Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold tar opp mye viktig, men ikke nok til å stoppe nedbyggingen av verdifulle landskap og natur, og at den ikke stimulerer til bærekraftig arealforvaltning eller til at vi som bygger landet i tilstrekkelig grad bruker vår kompetanse eller innovasjon til å utvikle landet på bærekraftige måter. 

Regjeringen har signert Naturavtalen som sier at vi skal verne og restaurere langt mer natur enn vi gjør i dag. I tillegg er Norge, gjennom den europeiske landskapskonvensjonen, forpliktet til å behandle det norske landskapet som en felles verdi og ressurs for folk, natur og det biologiske mangfold. Disse avtalene må være mer enn blekk på papir - det må omsettes i praktisk politikk. Det holder ikke å håpe at våre 357 kommuner vil ta mer ansvar. Kommunene opererer innenfor rammene som er gitt av staten, og det er disse rammene vi ber Stortinget utforske og endre på.