Tre prosjekter er videre som finalister til Landskapsarkitekturprisen 2024

19 prosjekter fra hele landet var innmeldt til Landskapsarkitekturprisen 2024. De unike prosjektene hadde alle gode kvaliteter og varierte i omfang og geografi, og juryen har arbeidet seg fram til tre finalister. Flomsikring, klimatilpasning, samt restaurering av natur var gjennomgående trekk blant prosjektene juryen hadde til vurdering.

-Det var vanskelig å velge tre finalister blant mange gode kandidater. Vi har likevel valgt noen utsøkte kandidater som både viser vei når klimautfordringene melder sitt inntog, som viser at naturrestaurering er viktig og riktig, og hvordan landskapsfaglig kompetanse faktisk kan bidra til å tilgjengeliggjøre områder for turisme, også i sårbare områder, sier juryleder Eirik Munkebye. 

Vegetasjonsmatter legges på den nye skjæringen, foto Linn Jørgensen.

Finalist A: Nyelv bru «Erfaringsrapport – transplantering av vegetasjonsmatter ved Nyelv Bru»

Ansvarlig kontor/landskapsarkitekt: Statens Vegvesen, Region Nord
Oppdragsgiver/byggherre: Statens Vegvesen
Beliggenhet: Nesseby kommune, Finnmark 

Naturinngrep og tap av leveområder for arter er den største trusselen mot naturmangfoldet, ifølge både Naturpanelet og Klimapanelet. Vi har nå tatt steget godt inn i FNs tiår for naturrestaurering, og nedbygging og tap av natur er likevel trenden både i Norge og globalt. Nyelv bru er et forbilde for hvordan landskapsarkitekter kan bidra til å bremse eller snu denne utviklingen, også i hverdagsprosjekter.  

Statens vegvesen viser med Nyelv bru at landskapsarkitekter gjør et konkret og solid arbeid ved å prøve ut og utvikle en steds- og prosjekttilpasset metode for å istandsette terreng etter økologiske prinsipper. Med romslig tidshorisont, tålmodighet og mot har landskapsarkitektene i Statens vegvesen i Troms og Finnmark fulgt utviklingen og dokumentert prosjektet gjennom flere år. De har skaffet til veie verdifull erfaring med metode og prosess som er nedfelt i rapporten «Erfaringsrapport – transplantering av vegetasjonsmatter ved Nyelv Bru». 

Arbeidet synliggjør at landskapsarkitekten har en viktig rolle i utvikling og prøving av metoder for naturrestaurering. Bred kompetanse ligger til grunn for å sy sammen formgivning og prosjektering i tett samarbeid med biolog, vegplanlegger og byggeleder. Ved Nyelv bru viser landskapsarkitektene at de tar en forbilledlig rolle for å ivareta overgangen mellom planlegging og praktisk utførelse gjennom tett dialog med entreprenøren.

Gapahuken skaper naturlig ly for opphold på de stedstilpassede benkene.
Foto Østengen & Bergo AS. 

Finalist B: Torghatten

Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo
Oppdragsgiver/byggherre: Statens vegvesen/Turistvegseksjonen v/Silje Myhre Amundsen, (Forprosjekt: Grete Kongshaug) 
Beliggenhet: Brønnøy kommune, Nordland fylke 

Hvordan tilrettelegger vi for bruk av Norges natur og hvordan begrenser vi skader fra turisme? Torghatten er en av Norges store naturattraksjoner med sitt berømte hull og med sin plassering langs vakre Helgelandskysten. Dette gjør det til en populær og velkjent internasjonal destinasjon. Populariteten av Torghatten betyr også mer slitasje, økte klimautfordringer, utsatte kulturminner og fare for steinsprang. Oppgaven til Østengen & Bergo har vært å både gjør det mulig for enda flere å besøke stedet i et sårbart landskap.  

Løsningen er en iscenesetting av landskapet som økte stedets naturskjønnhet. Et ankomstområde med et servicebygg tar høyde for økt besøk. En tre kilometer lang tursti opp i fjellet og gjennom Torghatthullet, utsiktspunkter og en universelt utformet kyststi med siktlinjer opp til det berømte fjellet, leder besøkende trygt gjennom landskapet. Det virker ikke som store grep, men grepene som er gjort spiller på lag med stedets behov. Skjerming mot parkeringsplassene, en åpning av bekken og bryting av de grå flatene med trær og tuer som er flyttet inn på plassen, går utover det som kreves av mange adkomstplasser. 

Vandringen opp til Torghatthullet er gjort til en sammenhengende og variert rundtur med åpne rom, vid utsikt, skjermende skog, bratte stup, passasjen gjennom hullet og med forskjellig eksponering for vind, lys og lyder. Stien, som tidligere jevnlig ble skylt bort, er laget mer solid med stein i utsatte områder, og en renne langs stien kan håndtere både store vannmengder og gi opplevelse når det er lite vann. Selve stien er gjort bredere og tydeligere så flere følger den mer intuitivt. Det reduserer slitasjen på den sårbare og vakre naturen i området. Med en tydeligere sti ledes de besøkende vekk fra farlige områder utsatt for ras og steinsprang - uten gjerder og avvisende skilt. Langs stien er det etablert oppholdsplasser og utsiktspunkter tilpasset de forskjellige landskapsopplevelsene langs stien, og diskret plasserte skilttavler blir en del av et forløp med informasjon og refleksjon. 

Granittamfiet langs bekkeløpet med terskler som skaper permanente vannspeil og vakre vannfall. Foto Tom Gustavsen.

Finalist C: Vinstra Park

Ansvarlig landskapsarkitekt: Henning Larsen
Oppdragsgiver/byggherre: Nord Fron kommune, Innlandet 

Landskapsarkitektur fungerer best når det løser flere utfordringer samtidig som det skaper et sted med lokal betydning. Med Vinstra park, har Henning Larsen og Rambøll funnet potensiale i skader fra flommen «Hans», og forvandlet et stort område midt i bygda til en frodig, aktiv og innholdsrik park – som også er flomsikker. Parken har hatt fokus på økologi, sirkulær økonomi og viktigst av alt mennesker. Parken har aktivisert hele bygda med lokal arbeidskraft, materialer og design. Det er ikke overraskende at Vinstra park har blitt populær hos lokalbefolkningen.

Prosjekter som Vinstra park har stor betydning for et lokalt samfunn. Vinstra park er et forbildeprosjekt for hvordan helhetlig planlegging, design og involvering kan bidra til å løse lokale klimautfordringer, samtidig som det skaper bedre samfunn, støtter sosiale relasjoner og bidrar til økt livskvalitet på bygda. 

Ved å ta tak i stedets eksisterende kvaliteter og potensial, har Henning Larsen, Rambøll og ikke minst Vinsterværingene bidratt til økt trygghet, lokal stolthet, og nye gratis aktiviteter i et blågrønt nettverk. Dette viser makta som ligger i landskapsarkitektur, og er en modell som kan benyttes over hele Norge. 

Vinneren utropes på Landskapsarkitekturdagen 18. oktober under et arrangement på Arkitektenes hus i Oslo

- Dette blir en hel dags feiring som starter med kurs med Fredrik Holth om hvordan vi sikrer naturen mot nedbygging, politisk ettermiddagsarrangement med tema «Kampen om arealene», der blant annet Une Bastholm (MDG), Gro Sandkjær Hansen (OsloMet), Erling Dokk Holm (AHO og NMBU) og statssekretær Usman Mushtaq deltar. Kvelden avsluttes med storslått prisutdeling. Arrangementet og prisutdelingen kan også følges digitalt. Velkommen til å være med, sier generalsekretær i NLA, Line Oma.

Mer prosjektfakta om de tre finalistene
Oversikt over alle 19 nominerte prosjekter

Om juryen
Juryen oppnevnes for tre år om gangen og består i perioden 2024-2027 av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA:
Juryleder Erik Myhr Munkebye, Maxwell Gitenstein, Oddveig Hovdenak, Marte Maardalen, Mari Hagen, Trine Jepsen Hermansen, Marcus Liam McKelvey, Frode Bjærum Pedersen

Om prisen
Landskapsarkitekturprisen er en hederspris for landskapsarkitektur som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur. Prisen skal synliggjøre og fremme faget. Hensikten vil være å gi tyngde til faget, gi ekstra oppmerksomhet og heder til gode prosjekter og fungere som en drivkraft til å utvikle faget videre.

Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og/eller offentlige. Prisen tildeles den/de aktørene som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes. Forslagsretten er prinsipielt åpen, men juryen kan innhente begrunnede forslag. Det kan gis hedrende omtale av de nominerte kandidatene.