ENERGI

Energilandskapet er en del av vårt hverdagslandskap

Energi er kraft! Naturens kraft, menneskets kraft og de menneskeskapte elementers kraft. Kraften blant annet i å forandre, forbedre, underbygge og ivareta et hele.

Temaet «Energilandskap» til Norske landskapsarkitekters forening (NLA) sin fagdag i år har jeg flere ganger sendt en tanke siden vi i april var samlet i Stavanger. Både i arbeidslivet og privat. Energilandskapet er kommet for å bli. Energilandskapet er en del av vårt hverdagslandskap; noen ganger tett på og noen ganger langt ute i horisonten.

Mennesket har et stort energiforbruk og for å innfri det behovet trengs menneskeskapte elementer som konverterer elementer og tilstander til energi eller som flytter energi. Et energilandskap oppstår. Et av målene for fagdagen 2025 var å «gi inspirasjon og kunnskap om hvordan vi kan forme energilandskap framtida kan være stolt av». - Hva er det gode og rette energilandskapet? - Hvordan oppnås et resultat som ikke går på bekostning av naturen? - Hvordan får vi det beste ut av tilstedeværelsen av menneskeskapte elementer i naturen og i landskapet? - Hvordan sikrer vi at framtidens generasjoner som vokser opp og lever i Norge ser den estetikk i løsningene vi er med til å forme?

Vi lærer av fortiden, vi bruker nåtiden og vi former framtiden. Energilandskapet er i alle tre tider. Jeg tillater meg å påstå at alle medlemmer i NLA er enige i at det alltid (!) skal inkluderes landskapsarkitekter i alle prosjektorganisasjoner uansett om oppdraget er å uttale seg om framtidige menneskeskapte energitiltak, å godkjenne energitiltak eller å formgi energilandskapet rundt tiltaket.

Hva gir energi på det personlige plan

Å oppleve og å reise gir meg energi. Jeg holder fri samtidig som jeg på sin vis er på jobb, for jeg ser. Jeg ser, inspireres, frustreres over løsninger store som små i bybildet, i landskapet og i naturen. Siste sommer på biltur gjennom Tyskland, denne sommer gjennom Danmark og Sverige og nå i høstferien i Frankrike.

Solceller, vindmøller og kraftlinjer var de menneskeskapte energielementene jeg opplevde og så mest. Jeg liker at solcelleteppet følger landskapets naturlige terreng. Jeg liker ikke når overflaten på solcelleelementene blender meg. Vindmøller gir meg om dagen en fornemmelse for landskapsrommets skala, mens de om natten forstyrrer stjernehimmelens blink med sine røde varselsblink. Kraftledningene kutter seg brutalt gjennom vegetasjon samtidig som de gir pause for fuglene på deres ferd mellom A og B.

Fra grønt til grått – ja du leste rett. Det er blant annet slik de store ørkener av parkeringsplasser ved firmakonserner/næringer og flyplasser har tatt i bruk landskapet. Jeg er talsperson for grønne parkeringsplasser. Bruk av trær for å markere strukturen, for å gi skygge til både biler og asfalt for å minimere overflatetemperaturen, for å skape årstidsvariasjon for øyet som ser. Grønne overflater som gressarmering der det er mulig.

Flyplass-parkeringsplassenes utforming 

Ikke alle mener at trær er løsningen på forgrønning av parkeringsplasser. Blader og frø daler ned på bilene, mens sevje og pollen legger seg som et tynt lag og kan ødelegge lakken til stor frustrasjon til bileierne. I årets høstferie kom jeg blant annet forbi Saint-Exupéry flyplassen i Lyon. Store arealer med parkeringsplasser omkranset terminalene. Flere av radene var overdekket med solcelletak. Det kan tale for en positiv grå flerbruk – skygge og energi/kraft på samme tid. Til inspirasjon for Norges næringsliv og flyplasser? Gjerne med grønne striper av naturbasert overvannshåndtering mellom bilstripene. 

Fokus på fagdagen var i hovedsak de menneskeskapte energilandskaper – vindmøller, solceller, vannkraft som demninger og kraftutbygging. For meg handler energilandskap like mye om at mennesket får og bruker (gir og tar?) energi. Både fysisk energi og mental energi. Vi bruker kroppen fysisk når vi sykler, går, trener. Vi bruker hodet på å være engasjert, på å tenke, planlegge, organisere og utvikle. Å dra på tur på fjellet, gjennom skogen, over heiene, rundt vannet eller langs sjøen er for mange ofte forbundet med et bilde av et romantisk landskap som ikke tilsvarer det 21. århundre sitt visuelle innhold. Øyet vil av og til lande på et menneskeskapt energitiltak og vi mister noe mental energi. Samtidig er landet vårt så stort at det er mulig å finne en stille og uforstyrret plass å hvile øyet på og lade på ny. Fagdagen i seg selv gir meg energi uansett tema. Å treffe kollegaer, å bli inspirert, å se.

Det norske landskap har ulik energikraft gjennom året. Om våren smelter is og snø på fjellene og vannet fosser ned eller samles i store oppdemmete magasiner. Om sommeren skinner solen mest, og solceller – og mørke overflater som asfalt og grå/svarte/mørkeblå biler – samler energien. Med høsten følger gjerne vindfulle dager. Bra med medvind på sykkelstiene og -turen, tøft med motvind samme strekninger – med mindre man sykler med el. Vind får vindmøllevingene til å bevege seg og samle energi. Vinteren er den årstiden vi bruker mest energi på å holde varmen. Den skjulte energi - med å ha batteri på elbiler og -sykler, på pc, mobil og varmearmaturer og ikke minst holde helseinstitusjoner i gang – er jevn.

Ta del i VANNskap i Bergen i 2026

Neste års fagdag har temaet VANN. Det er mye energi og kraft i vann. Lyden av vann når det regner, i fossen som buldrer ned gjennom terreng, når isen sprekker. Vannets tilstand endrer seg gjennom året og stedet det er; tilstanden er flytende, dampende eller frosset. Vann har en beroligende evne som kan gi mennesket energi og la det komme i balanse igjen. Vann kan styrke og trene opp kroppen. Vann er en naturlig del av Norge, en formgiver av landskapet, en del av Vestlandet. Vel møtt i Bergen til fagdag 2026.