Kommuneplanens arealdel – hva så?

Kommunens viktigste styringsverktøy

Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens viktigste styringsverktøy. Den beskriver et framtidsbilde av hvordan kommunen du bor i skal utvikle seg. Alt prioriteres – selv om enkelte temaer får ekstra oppmerksomhet. Forut for en vedtatt samfunnsdel ligger det et omfattende arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, blant annet gjennom sammenligninger med kommuner vi liker å sammenligne oss med.

Samfunnsdelen er et overordnet og strategisk dokument og har lang tidshorisont – i Bergen jobber de fortsatt etter dokumentet som ble vedtatt i 2015. Samfunnsdelen oppsummeres gjerne med formuleringer som:
«Mangfoldig by med et sterkt fellesskap»
«Attraktiv og miljøvennlig»
«Et grønnere og mer sirkulært samfunn»

Det er enkelt å legge lista høyt når man jobber med samfunnsdelen – og det er enkelt å få politikerne med på dette.

Svarer arealdelen på de mulighetene og utfordringene som samfunnsdelen synliggjør?

Etter at en ny samfunnsdel er politisk vedtatt, er turen kommet til arealdelen - og vi som jobber med arealdelen må stille oss spørsmålet: "Svarer arealdelen på de mulighetene og utfordringene som samfunnsdelen synliggjør?" Hvis svaret er nei, må kommuneplanens arealdel (KPA) rulleres – det vil si at kommunen må få en ny arealpolitikk.

Hele arealdel må ikke endres, man endrer kun de delene som ikke henger med. Å jobbe i lokaldemokratiet med kommuneplanens arealdel, er tidkrevende prosesser, så man er forsiktig med å gjøre for store endringer, hvis man ikke må.

Men handlingsrommet ligger der, da det er mange sider med utredninger, kart, bestemmelser og retningslinjer. Detaljene er mange. Kommuneplanens arealdel er i all hovedsak et administrativt dokument, der svært få politikerne har innsikt og tid til å sette seg godt inn i det. De har tillit til administrasjonen. Det svarer også ut samfunnsdelen som meg bekjent alltid blir enstemmig vedtatt.

Problemet med å få til gode prosjekter oppstår først når man kommer ned på detaljreguleringsplan eller på byggesaksnivå. Det er først nå at prosjektene konkretiseres - økonomi og formgivning, regneark og tegninger. For alle kommuner ønsker vekst og utvikling. Det er kun et fåtall av kommunene der politikerne synes det er nok vekst og utvikling. Og alle de gode ordene som er skrevet, er ikke så lette å realisere i små, mellomstore, ei heller i store prosjekter. Kommuner, fylkeskommuner og stat er ikke særlig bedre enn de private utbyggerne.

Så hvordan få til gode prosjekter? Da er vi helt nede på individnivå

Det kan tenkes at tiltakshaver har mål utover det å tjene mest mulig penger. For eksempel kan tiltakshaver ha tatt med landskapsarkitekter i tidligfase og at de får følge prosjektet helt til ferdigstillelse. For eksempel kan forslagstiller ha tillit til at kommunens saksbehandler innehar både kompetanse og et ønske om å bidra til et godt prosjekt, ikke bare være byråkratisk.

Så uansett hva slags jobb og rolle du har, er du en del av dette puslespillet som vi aldri blir helt ferdige med. Men vi må huske å kose oss med de delene av brettet vi har lagt og som fungerer. Og at vi heller ikke river ned de delene som fungerer, selv om vi ikke har lagt det selv.


Martin Steinbekken, styremedlem i NLA