NLA møtte arkitekturministeren

President i NLA Birgitte Hellstrøm og generalsekretær Line Oma møtte statsråd Kjersti Stenseng og statssekretær Martin Østtveit-Moe i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) onsdag 21. mai.

Grønn infrastruktur er helt sentralt for kvalitet

Strategien vil fokusere på byer og tettsteder, boligbygging og fortetting med kvalitet. På den måten kan en hindre byspredning og unødvendig nedbygging av natur.

- Vårt hovedbudskap var at arkitekturstrategien som kommer må være grønn – at fortetting med kvalitet må bety mer vegetasjon og natur inn i byer og tettsteder. Grønn infrastruktur bør være like viktig som annen type infrastruktur, sier president Hellstrøm.

På samme måte som fasader, er våre felles uterom og fellesarealer, gatene og landskapet noe alle må forholde seg til. Hvordan dette gjøres, påvirker stolthet, stedsidentitet, trivsel, sosiale møter og fysisk aktivitet. Fortetting må skje med kvalitet, og det vi bygger må gi mer tilbake til byen enn det tar. Økt tetthet som strategi må følges opp med høyere krav til kvalitet og mer grønne fellesområder for å være vellykket.

- Planting av trær bør inn i en grønn arkitekturstrategi, fordi det vi planter i dag vil bety mye for framtiden, sier Hellstrøm.

Gjenåpning av Hovinbekken ved Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter vant Oslo bys arkitekturpris i 2023. Foto: Anna-Julia Granberg.

Lyttende og interessert statsråd

Statsråden var lyttende og spørrende i møtet, hun var interessert i blågrønne tak, gater og byrom, og hvordan natur og vegetasjon kan bidra til gode og trivelige steder å være.

NLA viste fram bilder av steder før og etter utbedring med vegetasjon. Framtidig utvikling av byer og tettsteder vil bety transformasjon av allerede bebygde områder og bygninger. Vegetasjon kan skape helt nye kvaliteter i allerede eksisterende byrom. Innenfor arkitekturfeltet, ses det ofte til Danmark, der natur, også urban natur, løftes fram som en helt sentral kvalitet ved framtidas arkitektur.

Øresundkollegiet i København. FØR-bilde til venstre. NÅ til høyre. Landskapsarkitekt SLA. Foto SLA.

- Vi opplever nå å ha en statsråd som lytter og løfter arkitekturfeltet og er oppriktig interessert i grønne byer og tettsteder. Byrommene og mellomrommene mellom husene oppleves som vårt felles eie, og investering i disse rommene vil tilfalle fellesskapet, sier generalsekretær Oma.

NLA viste til at blågrønn faktor kan være et godt virkemiddel i noen kommuner, at flere internasjonale byer følger 3-30-300-regelen om at hver bolig skal kunne se tre trær fra boligen, at 30% av grunnen skal være dekket av trekroner og at det ikke skal være mer enn 300 meter til nærmeste grøntområde, og at flate, grå tak er forbudt i land som Canada og Tyskland.

- Det finnes mange gode eksempler fra kommuner eller byer i utlandet, men vi trenger et system som skaper mer enn forbildeprosjekter. Vi trenger et system som gir kvalitet og naturbaserte løsninger i alle nye prosjekter, sier Oma.

Rett lokalisering gir kraft til levende lokalsamfunn

NLA løftet også storstilt nedbygging av natur og areal som et problem. Store handels- og næringsparker utenfor byer og tettsteder spiser natur til frokost, mangler all form for arkitektonisk kvalitet, utarmer sjarmerende byer og bygder for handel og byliv, og bidrar til mer bilisme og mindre aktiv transport.

Bamble Handelspark, Langrønningen. Foto: Kjetil Finmark

- Dette skjer i strid med statlige planretningslinjer, veiledere og andre føringer. Det er likevel mye av vår tids arkitektur. Det skjer over hele landet. Noe må endres for at ikke utviklingen skal fortsette på denne måten, sier Hellstrøm. - Vi tenker det er lurt å bruke mange former for virkemidler for å snu utviklingen, fra krav i lovverk, til inspirasjon og belønning.

- Etablering utenfor byer og tettsteder fratar disse stedene gevinstene av riktig lokalisering, supplerer Oma.

NLA pekte på veien videre

- Strategien vil være et startskudd – så håper vi å jobbe videre med arkitekturpolitikken etter valget, sa Stenseng i møtet. - Strategien skal gi retning, og vi ønsker mer engasjement for arkitektur og omgivelser blant folk flest.

Det vi bygger må gi mer enn det tar. NLAs råd til statsråden var å se på en revidering av plan- og bygningsloven (pbl) og byggeforskriften (tek17) i oppfølgingen av strategien.

- Vi trenger et oppdatert rammeverk, like spilleregler for kommunene og flere verktøy i kommunekassa som insentiverer mer grønt i tettbygde strøk, og som hindrer byspredning og nedbygging av natur, sier Oma. - Det er kommunen som har nøkkelen, men staten eier knippet. Arealnøytralitet må for eksempel inn som mål og lovhjemmel. Og det må stilles mer krav til kvalitet i uteareal. Det handler om å gi kommunene riktige rammer og flere verktøy.

- Vi ser at forpliktende byvekstavtaler i byområdene fungerer, selv om det er behov for å stramme inn når det gjelder areal og lokalisering av offentlige bygg, sier Hellstrøm. - Vi foreslår å etablere naturvekstavtaler etter modell fra byvekstavtaler – fordi avtaler er motiverende verktøy for å skape grønne byer og tettsteder. I en naturvekstavtale kan arealnøytralitet fungere som nullvekstmålet i byvekstavtalene. Avtaler med belønning fra staten gir kommunene styrke til å styre utviklingen i en grønnere retning.

Arkitekturstrategien

NLA venter spent på den kommende arkitekturstrategien, og håper at den har en tydelig grønn profil. Statsråden har varslet at dette er et startskudd på videre arbeid med arkitekturpolitikk, og NLA ønsker at regjeringen følger opp strategien med videre arbeid med lov, forskrifter, veiledning og avtaleverk.

- Vi håper Stenseng vil peke på dette i sin arkitekturstrategi, sier Hellstrøm.