Norge spiser natur til frokost, lunsj og middag

Europamestre i forbruk av areal

Norge er på europatoppen i forbruk av areal, i følge NRK, og internasjonale eksperter er sjokkerte. - Det er spesielt til å være nasjonen som oppfant «bærekraftig utvikling», landet som har fjell, fjord og skog i DNA’et, og som er rikt nok til å være best i klassen.

Sannheten er at vi sprenger vekk flere tusen år gamle skoger for å bygge klossete varehus langt fra sentrum, hyttefelt med dobbel garasje og alpinanlegg. Fredag 24. oktober arrangerer NLA kurs med Fredrik Holth i Holth&Winge om hvordan vi kan få til (betydelig mer) natur i by og bygd og ivareta den naturen vi har. 

Økologiske konsekvenser av naturtap

Konsekvensen av nedbygd natur er klimagassutslipp, mindre evne til å binde karbon, temperaturøkning og mer ekstremvær. 

Da vi skulle forvalte oljeressursene våre, sørget vi for et system der verdien tilfaller folket, i Oljefondet. Nylig innførte også regjeringen skatt på lakseoppdrett fordi oppdretterne bruker en felles ressurs, som også har konsekvenser for annet liv i fjorder og elver. Nå bygger vi ned natur som lagrer klimagasser, samtidig bruker vi skattekroner på å kompensere for klimagassutslipp. Det er dessuten gratis å bruke naturområder til nedbygging. Regningen for tapet av natur, er det andre som må betale. 

Denne uken skriver nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit, at klimakrise gir forsikringskrise. I USA sier forsikringsselskaper nei til å forsikre områder som er utsatt for brann, flom og ekstremvær, og i Europa forventes dyrere forsikringer - de samme forsikringene som du og jeg betaler for.  

Hvordan henger dette sammen med nedbygging av natur?
- Når vi bygger ned natur, øker faren for flom og ras, og vi ødelegger områdets evne til å absorbere vann, lagre karbon, binde jord, gi skygge og regulere temperaturer. Europeiske byer blir varmere, og det forventes at temperaturene skal fortsette å stige, noe som igjen fører til økt nedbør. Resultatet blir en krise som det er dyrt å reparere/bøte på. Vi må gjøre noe med årsakene. Mange land og byer rundt i verden arbeider med klimatilpasning, og løsningen er blant annet å bygge mer naturbasert og restaurere natur.   

Økonomiske konsekvenser av naturtap

Nedbygging av natur og klimaendringer vil påvirke lommebøkene våre, kommunekassa og helsebudsjetter når vi får naturkatastrofer, våte kjellere, dyrere forsikringer, dårligere helse og mindre trivsel.Det veldig triste er: Hvordan vi bruker arealene våre er så godt som umulig å reversere: de former våre steder og lokalsamfunn, som igjen påvirker våre hverdagsliv og vår folkehelse, i flere hundre år framover. 

Klimautvalget 2050 mener at det viktigste er å unngå unødvendig forbruk av natur og areal. Norge har 357 kommuner som forvalter våre arealer og som i stor grad bestemmer hva som bygges ned. Kommunene har ansvaret, i følge naturmeldingen,  for å følge opp den internasjonale naturavtalen. NRK og NINA har dokumentert at det så langt ikke går særlig bra og at det er liten kontroll over bit-for-bit-nedbyggingen av Norge.

Som et opplyst samfunn bør vi diskutere gullkalver og hellige kyr. Mange kommuner har store arealer, få innbyggere og for lite ressurser og kompetanse innen natur, arkitektur og helhetlig arealplanlegging. Utbygging kan gi noen kroner til kommunekassa på kort sikt og kommunene konkurrerer om etableringene. 15.000 nye næringsarealer er planlagt i norsk natur, og norske kommuner har avsatt områder nesten like store som Vestfold fylke til hytteutbygging. I følge Kommunal- og distriktsdepartementet og SSB er det satt av arealer nok til å bygge hytter i over 120 år. Det er altså ingenting som tilsier at vi kommer til å slutte å bygge ned landet, bit for bit.  

Så hva er løsningen?

Sveits har mye strengere regler for å bygge. Også Storbritannia, Danmark og Frankrike har vedtatt ambisiøse lover som beskytter naturen. Nå må Norge få på plass et system for økonomisk kompensasjon for nedbygging av natur, pålagt planvask og insentiver for å bygge på eksisterende gråarealer. Vi har også tro på «naturvekstavtaler» som gulrot for å skape grønne byer og tettsteder, og sikre mer fortetting og transformasjon av bebygd areal. Regjeringen må ta ansvar for å se nedbygging av natur i en større sammenheng. 

Natur er ikke bare fint å ha, det er helt livsnødvendig. Nesten død Oslofjord, flere dager med ekstreme temperaturer og styrtregn, flom og ras, viser at vi ikke tar godt nok vare på kloden – og naturen vår. Norge har signert Naturavtalen,og den europeiske landskapskonvensjonen som forplikter oss til å behandle det norske landskapet som en felles verdi og ressurs for folk, natur og det biologiske mangfold. Disse avtalene må være mer enn blekk på papir - det må omsettes i praktisk politikk og nye virkemidler.  

Ellers går regningen for nedbygd natur til din nettbank.

KRONIKK av Line Oma, generalsekretær, og Birgitte Hellstrøm, president i Norske landskapsarkitekters forening (NLA)