Kronikk: Råd til en ny kraftnasjon

For å lykkes med det grønne skiftet, må både energibransjen og Stortinget lytte til kompetansen som finnes innenfor landskap, arkitektur, natur og bærekraft, skriver Line Oma og Gro Sandkjær Hansen i en kronikk i Stavanger Aftenblad.

Foto: Rånåsfoss kraftstasjon (1917-1922) i nyklassisistisk stil av arkitekt Thorvald Astrup, foto Mona Vestli IMG_3601

- Vi må snakke sammen

Det er få ting som vekker så stort engasjement som bompenger og vindmøller. For å lykkes med det grønne skiftet må både energibransjen og Stortinget begynne å lytte til kompetansen som finnes innenfor landskap, arkitektur, natur og bærekraft. Med denne kompetansen kan kraftinfrastruktur forvandles til energilandskap, og kraftproduksjon til krafteventyr, skriver generalsekretær i NLA, Line Oma, og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet OsloMet, Gro Sandkjær Hanssen i Stavanger Aftenblad 30. desember.

Mer fornybar kraft og nye energilandskap vil bli et av landets største dilemma det neste tiåret. På NLAs fagdag "Energilandskap" 4. april melder landskapsarkitektene seg på for fullt. Meld deg på innen 12. januar og få 500 kroner i rabatt på billetten.

Line Oma (NLA) og Gro Sandkjær Hanssen (OsloMet)
Line Oma (NLA) og Gro Sandkjær Hanssen (OsloMet)

 

Et nytt krafteventyr er avhengig av at vi i mye større grad tar hensyn til økosystemene, natur- og kulturlandskap

- Det norske folk er opptatt av naturen, men også estetikk. Fra vannkraftutbyggingen sitter vi igjen med arkitekttegnede praktbygg som står igjen som stolte monumenter. Arkitektbransjen var med å bygge hele lokalsamfunn, byer, skoler og byer rundt den nye kraftindustrien. I dag framstår den fornybare kraftproduksjonen som teknisk infrastruktur, ikke arkitektur. Et nytt krafteventyr er avhengig av at vi i mye større grad tar hensyn til effektene kraftutbyggingen har for økosystemene, og for natur- og kulturlandskap.

- I EU vektlegges nå New European Bauhaus-prinsipper som fellesskap, bærekraft og estetikk, også i Europas energiomstilling. Forsyningen av fornybar kraft er avhengig av aktørene som gjør dette riktig. Det motsatte vil skape motstand, ikke mer fornybar kraft.

I løpet av den neste timen har naturarealer på størrelse med en stor fotballbane blitt bygget ned. Energibransjen skal i framtida forholde seg til kommunale planleggere for å regulere areal til energilandskap og sørge for nødvendig medvirkning. Da er det et aldri så lite problem at de kommunale planleggerne er forsvinnende få og kommunenes fagmiljøer små. Da bør det være i myndighetenes og energibransjens interesse å ha flere planleggere og større fagmiljøer for at dette skal gjøres på gode måter.

Line Oma og Gro Sandkjær Hansen stiller også spørsmål ved om alle muligheter er utforsket. Hvorfor er det for eksempel lov i Norge å etablere tomme tak uten solceller eller vegetasjon.

I NRK-serien «Lykkeland» fremstilles Stavanger som landets utviklingsmotor. Skal regionen også nå vise vei i et nytt krafteventyr?

Kronikken i Stavanger Aftenblad 30.12.2024, og ble publisert i nettversjon 29.12.24. Les hele kronikken her.

Skjermbilde 2025-01-09 kl. 12.39.51
Stavanger Aftenblad 30.12.24

Tematikken utforskes videre i NLAs fagdag «Energilandskap», som skjer i Stavanger 4. april 2025