Badebyen Bergen

En tilgjengelig sjøfront for badeløver

Sjøfronten i Bergen har nemlig et tilgjengelighetsproblem. I 2020 vedtok Bergen kommune en egen strategi for den cirka 20 km lange sjøfronten i Bergen sentrum. Strategien viste at under 1/3 av sjøfronten er tilgjengelig for allmennheten. Mine undersøkelser viser dessuten at under 1/10 er tilgjengelig for folk som vil bade. Og bare ca. 850 meter byr på trygg adkomst uti og opp fra vannet, blant annet på grunn av uegnede stiger. Verst av alt; det finnes ikke en eneste UU-vennlig sjøbadeplass langs Bergens sentrale sjøfront. 

Badebefaringer og badeprat

Masteroppgaven «Badebyen Bergen» er basert på kommunens sjøfrontstrategi, men tar den et steg videre – ut i vannet. Som research har jeg gått, svømt og plasket langs den 2 mil lange strekningen. Dette gjorde jeg flere ganger i løpet av et helt år, for å kjenne på kroppen hvilke muligheter og utfordringer sjøfronten byr på for badende gjennom sesongene.  

På badebefaringene møtte jeg mange badeentusiaster, og snakket med nøkkelpersoner i lokale badeklubber, AdO Arena og Redningsselskapet. Sistnevnte inviterte meg også med på deres utendørs svømme- og livredningsopplæring for 9.-klassinger i Bergen; et viktig pilotprosjekt for å forebygge drukningsulykker. Alle jeg snakket med trakk frem at det var vanskelig å bade i sjøen i Bergen i dag. En av badeløvene sa:   

«Bading i Bergen skjer ikke på grunn av utformingen, men på tross av den».  

Tilgjengeliggjøring av sjøfronten

«Badebyen Bergen» forsøker derfor å fikse dette. I oppgaven oppsummerer jeg kort hva Bergen må jobbe med for å bli en mer badevennlig by:  

- Adkomst – Lage enklere adkomster til vannet på eksisterende badeplasser. 
- Mangfold – Tilrettelegge for forskjellige typer badeløver, og vise hensyn til spesielle behov. 
- Sikkerhet  – Forebygge ulykker. Det henger tett sammen med adkomst, men innebærer også f.eks. tilstrekkelige livbøyer. 
- Skifte- og oppholdsmuligheter – Tilrettelegge for både klesskift og opphold på badeplassene.

Jeg har laget en oversikt over 7 elementer jeg anbefaler til bruk på urbane badeplasser, som badestiger, ramper og stupebrett. I oppgaven samler jeg utformingsspesifikasjoner for disse, basert på gjeldende lovverk og mine funn fra badebefaringene og badepratene. Oversikten kan brukes som oppslagsverk for landskapsarkitekter som tegner badeplasser, og f.eks. lurer på hvor de bør plassere stupebrettet. Spoiler: Har du et 3 meter høyt sviktbrett, bør det være minst 3.7 meter dypt ved lavvann rundt brettet. 

På befaringene fant jeg 18 aktuelle badeplasser langs sjøfronten, og redegjør for deres kvaliteter og utfordringer. Jeg foreslår også fysiske tiltak som bedrer badetilgjengeligheten. Noen er større tiltak med f.eks. nedtrappende bryggekanter, men de fleste er veldig enkle grep. Tiltakene oppsummeres i en forvaltningsstrategi som gjør Bergens sentrale sjøfront langt mer tilgjengelig for badeløver. Badeplassene vil fortsatt dekke under 10% av sjøfronten, men den reelle tilgjengeligheten forbedres drastisk.  

Badevennlig by = levende by

Foto: Tanita Guldbrandsen.

Den gode nyheten er at Bergen ikke trenger å bygge nye badeplasser langs den sentrale sjøfronten. Vi må bare gjøre noen endringer på badeplassene vi allerede har. Med de enkle grepene jeg foreslår, kan vi gi folk tilgang til store verdier. For bading er verdifullt, spesielt sett i et folkehelseperspektiv. Bading er for alle - og er det ikke nettopp det byene våre skal være?

Illustrasjon: Tanita Guldbrandsen.

Badebyen Bergen – En tilgjengelig sjøfront for badeløver, Tanita Guldbrandsen. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, 2022. 

Vinner av Aspelin Ramm-prisen 2022 
Sintef-stipendet 2022
Statsbyggs studentpris i landskapsarkitektur 2022