La vere. Ein samtale med naturen. To rasteplassar på Hardangervidda.
Fordjupa i villmarka på Hardangervidda, der geologiske prosessar og naturen sine utrettande krefter – vatn, is og vind – har forma landskapet gjennom ..
Globale klimagassutslipp fortsetter å øke og det vil kreve en felles, umiddelbar innsats hvis klimaendringene og oppvarmingen av planeten skal begrenses. Byggeindustrien står for 40 % av verdens utslipp og 16 % av Norges totale utslipp. Landskapsarkitekter har dermed et ansvar og en stor mulighet til å bidra i klimakrisen gjennom å ta klimasmarte valg som reduserer bransjens klimafotavtrykk. Med et ønske om å ta bærekraftige valg er det likevel ikke enkelt å vite hva som er de beste alternativene til dagens konvensjonelle valg og løsninger. Det mangler et samlet kunnskapsgrunnlag med tiltak landskapsarkitekter kan bruke for å øke opptak og redusere utslipp av CO2 i urbane landskapsprosjekter.
Oppgavens litteraturstudie viser at vegetasjon og jord i urbane områder har potensial for å redusere klimafotavtrykket til et prosjekt over tid. Videre vil klimagassregnskap av landskapsprosjekter synliggjøre utslipp og opptak, og gjøre det enklere å jobbe målrettet for å redusere avtrykket. Likevel trengs det bedre beregningsmetoder og datagrunnlag før vegetasjon og jord kan representere det reelle avtrykket i et klimagassregnskap. Derfor har vi foreslått strategier med tiltak landskapsarkitekter kan bruke for å redusere avtrykket uavhengig av om prosjektet skal klimagassberegnes. De fem strategiene er:
I masteroppgaven har strategiene konkrete tiltak som skal være enkelt å implementere i planlegging og design. De kan være et hjelpemiddel for å se løsninger for CO2-reduksjon samtidig som andre tilleggseffekter følger med. For eksempel vil større mengde vegetasjon i et prosjekt øke karbonopptaket og ha flere økologiske fordeler som er viktig i urbane områder. Det bedrer lokalklima, håndtering av overvann og gir husly til dyr og insekter. Vegetasjonsfelt med rikt artsmangfold øker også det biologiske mangfoldet i byene.
Fortetting er en planleggingsstrategi som unngår at karbonrike arealer bygges ned. Samtidig er arealknapphet i byen en kjent utfordring der grøntarealer kan være en mangelvare. Fordelen med strategiene for klimasmart landskapsarkitektur er at de gir det grønne større plass i byplanleggingen samtidig som gode steder for mennesker skapes. Og når mennesker kommer tettere på naturen kan det bli enklere å forstå, se verdien og ha et ønske om å ta vare på den.
«Klimasmart landskapsarkitektur - strategier for redusert klimafotavtrykk i urbane landskapsprosjekter»
Kristiane Holter og Sigrid Bjørgen. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, 2022.
Oppgaven kan leses på https: https://hdl.handle.net/11250/3012316