Klimatilpassing av norske byers uterom til et varmere klima

Norske byers uterom må klimatilpasses et varmere klima
Ved en spørreundersøkelse til norske landskapsarkitekter vinteren 2020 svarte 70% at de har stor eller svært stor grad av kunnskap om hvordan et prosjekt kan klimatilpasses økt nedbør, mens kun 19% og 12% har tilsvarende kunnskaper om tilpasning til henholdsvis økt temperatur og tørke. Tre av firemeldte behov for mer litteratur og veiledere om klimatilpasning om økt temperatur og tørke.   

Norske landskapsarkitekters grad av kunnskap om hvordan et prosjekt kan klimatilpasses økt nedbør, temperatur og tørke.

Det er ikke bare klimaendringene som medfører høyere temperatur i byer. Fenomenet varmeøy-effekten beskriver hvordan byer er varmere enn omkringliggende rurale områder. Klimafremskrivninger tar ikke hensyn til varmeøy-effekten, og det kan tenkes at fremskrivningene til dels underkommuniserer den faktiske temperaturøkningen i byer. 65% avlandskapsarkitektene i undersøkelsenhadde aldri hørt om fenomenet. Men flere av årsakene til varmeøy-effekten er faktorer landskapsarkitekter kan påvirke gjennom utforming av byens uterom. Materialers egenskaper vilpåvirkehvor mye varme som lagres i byen, og mengden vegetasjon vil avgjøre hvor mye eller lite evapotranspirasjon som kan skje.  

Økt temperatur og tørke kan påvirke menneskers helse gjennom blant annet overoppheting og heteslag, redusert aktivitetsnivå, UV-stråling og hudkreft. Miljødirektoratet trekker fram høyere temperaturer og flere hetebølger som årsaker til økt helserisiko i framtida. Videre beskrives nordmenn somdårlig tilpasset høye temperaturer, ogspesielt sårbare ved «varme døgn», dvsdager med middeltemperatur over 20 grader. Målestasjonen på Blindern i Oslo registrerte hele 49 slike døgn fra mai til august 2018.  

Et varmere klima kan også gien rekke negative konsekvenser for biologisk mangfold. Lenger vekstsesong kan gi bedre livsbetingelser til nye, fremmede arter. Det er vist at økt temperatur i byer gjør at smådyr bruker mer krefter på å omsette næring til energi, og mindre på vekst. Professor i bevaringsbiologi ved NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson frykter endringen i størrelse kan påvirke pollinering, vannrensing, nedbrytning, jorddannelse og skadedyrkontroll.   

Masteroppgaven presenterer en rød tretrinnsstrategi med tilhørende tiltak,som kan bidra til klimatilpasning til varmere klima. Tretrinnsstrategien for håndtering av overvannfungerer som forbilde, og jeg mener de to strategiene vil komplementere hverandre.  
 
Trinnene i den røde tretrinnsstrategien er organisert etter hvor mye varme som skal håndteres: 

1. Klimaregulerende tjenester. 
2. Skyggevirkning. 
3. Vann til drikke og avkjøling 

Trinn 1 er tiltak med vegetasjon som kan bidra med økosystemtjenesten klimaregulering, samt tiltak knyttet til materialbruk. Tiltakene vil motvirke varmeøy-effekten, samt gi et bedre mikro- og lokalklima. 

Noen dager vil ikke de klimaregulerende tjenestene være tilstrekkelig for at byens uterom oppleves komfortable. Trinn 2 er skyggeelementer. I lik lufttemperatur vil mengden strålingsenergi som treffer huden ha stor påvirkning på hvor varme vi blir. Endring av strålingsforhold er et av de viktigste verktøyene landskapsarkitekter har for å kontrollere mikroklima. 

På de aller varmeste dagene, for eksempel under en hetebølge, vil ikke trinn 1 og 2 være nok for å være komfortabel ute. Trinn 3 er tiltak som gir nedkjøling med vann, både ved drikkevann og vann til avkjøling. Svetting og evaporasjon er de mest effektive mekanismene menneskekroppen har for å håndtere varme, og et avkjølende bad er en svært effektiv måte å få ned et menneskes temperatur på. 

Tiltakene i den røde tretrinnsstrategien blir benyttet i dag i større eller mindre omfang, oftest med andre begrunnelser enn tilpasning til et varmere klima. Gjennom økt bevissthet om at tiltakene også kan benyttes for å møte klimaendringene, vil landskapsarkitekter kunnefå ytterligere argument for mer bynatur og andre kvaliteter som kan gjøre byer bedre å bo i. 

  
Den røde tretrinnsstrategien. 

Det er ikke et mål å skape skyggefulle og kalde uterom, uten tilgang på sol. Jeg ønsker å formidle et behov for å tilrettelegge for en variasjon av mikroklima, slik at alle kan leve komfortabelt i byens uterom i møte med et varmere klima. Tampen brenner, og vi må tilpasse oss nå.  

Climate change is making the climate warmer. Also, cities are generally warmer than surrounding rural areas, known as the Urban Heat Island-effect. Hot temperatures can make cities uncomfortable and affect biodiversity negatively. The design of outdoor spaces in cities, for example materials and the amount of vegetation, can determine micro- and local climate, and contribute to the UHI-effect. Landscape architects can play an important role toadjust this. Norwegian landscape architects in generalanswered (2020) they want more knowledge on climate adaptation to higher temperatures and drought.  

I propose a red three-step-strategy for handling a warmer climate. It is inspired by the three-step-strategy for handling stormwater. As part of the strategy, I present measures which can contribute to climate adaptation to higher temperatures and drought. These are known measures. However, my claim is that we need to use them to a greater extent as the climate is getting warmer. The goal is to contribute to more awareness and knowledge on climate adaptation to a warmer climate. This knowledge is becoming increasingly necessary in the face of climate change, the UHI-effect, and urbanization and densification. 

Tampen brenner – Klimatilpassing av norske byers uterom til et varmere klima, Ingunn Mørk. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, 2020.

Oppgaven kan leses her: https://hdl.handle.net/11250/2673177