Økologisk design av urbane parklandskap tilpasset dagsommerfugler

Biodiversitet blir ofte misforstått som et begrep med liten relevans for byer. Nyere forskning tyder tvert imot på at byparker byr på store muligheter for å fremme globale mål om biodiversitet.Norske byer ersentrum for stadigutbygging ogutvikling. Denne urbane transformasjonen bør utnyttes for å sikre en bærekraftig utvikling og støtte opp under landskapets biomangfold.  

Sommerfugler er én blant mange ordener av arter i tilbakegang. I oppgaven sammenstilles 15 sommerfuglarters behov for trivsel og overlevelse med teori innen økologisk design. Tilrettelegging av urbane parker for sommerfuglerkan skape ringvirkninger og øke biomangfoldet generelt.I tillegg er dagsommerfugler ansett for å være estetisk vakre og gir en rekke positive konnotasjoner. Slik kan sommerfugler fungere som ambassadører i arbeidet for økt biomangfold.   

En kvantitativ spørreundersøkelse ble gjennomført for å innhente kunnskap om eksisterende praksis og erfaring ved tilrettelegging for biomangfold i parklandskapet. Undersøkelsen belyser interessekonflikter knyttet til oppgavens problemstilling. Blant temaene som gikk igjen var både mangel på økonomisk vilje og tid hos byggherre, og mangel på områder avsatt til grøntareal. Flere av respondentene opplever at tiltak for biologisk mangfold ikke er kompatible med krav til trygghet og universell utforming. Det etterlyses formelle krav om tilrettelegging for biomangfold og kunnskapsformidling med et mål om økt forståelse påtvers av bransjer.  

Et skåringskjema ble utviklet med utgangspunkt i sammenstilt teori. Målet var å lage et verktøy for evaluering av parklandskapets grad av bidrag med ressurser og habitat for dagsommerfugler. Gjennom å kvantifisere parkrommets ulike egenskaper ble det mulig å sammenlikne ulike prosjekter. Skjemaet kan også brukes til å måle endring over tid.  

Med utgangspunkt i skåringskjemaet ble det gjennomført en eksempelstudie av Torshovdalen og Bjerkedalen park i Oslo kommune. Studien viste at Torshovdalen harstort potensiale som fremtidig habitat og leveområde for sommerfugler. Med dette utgangspunkt presenteres åtte anbefalinger for økologiske design av urbane parklandskap for dagsommerfugler. De åtte anbefalingene er:   

1. Eng med rikelige nektarressurser etableres i tilknytning til parkens trelunder.  
   
   
2. Bunn-, felt-, busk- og tresjikt bestående av vertsplanter inkluderes i parkdesignet.Blomstrende, dekorative arter bør plasseres i nærheten av gangveier og møteplasser, mens sjenerende arter kan plasseres i mindre tilgjengelige områder for å etablere areal med mindre brukstrykk. 
   
   
3. Død ved bør inkluderes i parklandskapet, for eksempel i forbindelse med parkens trelunder.
     
4. Mulighet for anleggelse av en eller flere parkdammer bør undersøkes og om mulig gjennomføres. 
   
   
5. Åpning av rørlagte bekker og elver utgjør et stort potensial for blågrønne korridorer og sommerfuglhabitat.  
   
   
6. Soleksponert stein og sand bør introduseres i forbindelse med ferskvann, eller i andre kombinasjoner.  
   
   
7. Utradisjonelle parkelementer bør møte sosiale strukturer med et mål om læring, gjerne i forbindelse med en av parkens møteplasser.  
   
   
8. Designløsningenes endelige funksjon bør etterprøves gjennom tverrfaglige samarbeid. Dokumentasjonen av gode og mindre gode løsninger vil bidra til spesifikk, lokal kunnskap og en kunnskapsformidling på tvers av bransjer.     

Sammenstillingen av økologisk design med teori om dagsommerfugler har gjort det mulig å kartlegge utfordringer og muligheter vedtilrettelegging for økt biomangfold i Torshovdalen. Sammenlagt virker mengden interesser, hensyn og meninger en skal ta ved økologisk design av urbane parklandskap for sommerfugler kanskje overveldende. Samtidig byr dette på mange, verdifulle muligheter. I flere tilfeller kan tilsynelatende motstridende interesser og hensyn ende opp med å komplementere og underbygge hverandre. 

Figuren viser en eksempelstudie av Torshovdalen, hvor arealet ble oppdelt i ruter på 50 x 50 meter. Ved hjelp av et skåringskjema med utgangspunkt i sammenstilt teori, ble rutene evaluert ut ifra grad av bidrag med ressurser og habitat for sommerfugler.

The thesis explores how urban parks can be adjusted for butterflies through ecological design. Large scale loss of species and biotopes is described as one of the greatest challenges of our time. Butterflies are one among many orders of species in decline. The theory of this assignment is based on 15 selected butterflies and their host plants. Knowledge about what the butterflies need to survive and thrive in a given landscape is synthesized with theory in ecological design.  

Planning and design of urban parks involves a multitude of interests and opinions that must be considered. Through a quantitative survey, knowledge of existing practices and experience among landscape architects was examined. Furthermore, an example study of Bjerkedalen park and Torshovdalen in Oslo municipality was carried out. A scoring form was developed to better assess existing park features. This enabled a systematic quantification of the park’s current provision of resources and habitat for butterflies. It also functioned as a tool to identify priority locations for new measures.  

By studying how different systems in Torshovdalen’s park landscape overlap with habitat for butterflies, challengesand opportunities are identified. On this basis, eight recommendations for ecological designs of urban park landscapes for butterflies are presented.  

Økologisk design av urbane parklandskap tilpasset dagsommerfugler, Una Brännström Sverdrup. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU 2021.

Nominert til Statsbyggs studentpris for fremragende landskapsarkitektur 2021 

Oppgaven kan leses her.