Nidarvoll-prosjektene

Nidarvollprosjektene omfatter Trondheim rehabiliteringssenter og Nidarvoll og Sunnland skoler. Her har landskaps­arkitektene bidratt til å forme terrenget til et forståelig, oversiktlig og attraktivt landskap med mange ulike steder, bundet sammen av et nettverk av stier.

Området mellom skolen og rehabiliteringssenteret er utvikla til et grønt og lekent daldrag med en flomveg i bunnen. Rehabiliteringssenteret er plassert på toppen, og arealet nedenfor er dramatisert til ei bratt li. Skolen er plassert nederst, med ryggen mot trafikken og med svakt fall mot dalen. Overvannet fra anleggene føres på terreng, og ender i flomvegen.

Byggematerialer fra gamle Nidarvoll helsehus er gjenbrukt i uteområdene. Biter av betongdekker er brukt til belegg, klopper og bruer i skoleanlegget og gamle teglvegger er inkludert i støy­skjermer. Fra kommunens overskuddslager er det henta sykkelstativ, avfallsbeholdere, ukurant kantstein, steinblokker og rester av belegg. Disse elementene er å finne både omkring rehabiliteringssenteret og i skolegården. 30 halvstore trær fra den gamle skolegården er flytta internt i anlegget, sammen med store stokker, steiner og masser fra stedet. Takvann fra rehabiliteringssenteret sendes ut i rør i lekearealet og brukes til lek. I tillegg er to eldre skolebygninger i tre bevart og ombygd til moderne skole og fritidsklubb. De har blitt viktige historiefortellere for bydelen.

Anlegget er delt inn i ulike soner: «Asfaltjungelen» med harde og grå flater for ballspill og fri lek inntil skolebygget, «Øyriket» med halvgrønne opphøyde eller nedsenka områder med lekeutstyr på midten, «Jungeldalen» med et konstruert naturlandskap med stokker, steiner, vann og flytta trær i daldraget, og «Hagen» som er et hagerom med steindekke og fargerikt plantevalg nærmest rehabiliteringssenteret. I tillegg er det tilrettelagt for uteopphold på takflater, deriblant et eget uteareal for ungdomsskolen.

En utfordrende del av prosjektet var at tomta hadde så sterke føringer gitt av grunnforhold og tekniske anlegg under bakken, at omtrent ingen eksisterende kvaliteter kunne bevares der de var. Ut fra dette, kom ideen om å flytte vegetasjon internt på tomta. Fordelen med flytting, var at trærne var stedegne, kortreiste og mer robuste enn nye trær. Risikoen var at de ikke ville tåle flytting, men de aller fleste av dem tålte flyttinga og ser ut til å få et langt liv på nytt sted i skolegården.