Sandvika fjordpark/Kadettangen og Elvepromenaden i Sandvika

Med to bunnsolide landskapsprosjekter ruster Sandvika sentrum seg for en framtid der mennesker prioriteres over motoriserte kjøretøy.
Foto: Tove Lauluten/bar bakke landskapsarkitekter as kadettangen-sandvika-fjordpark

Om det ikke finnes andre grunner til å legge E18 i tunnel under Sandvika sentrum, burde man nesten gjøre det ene og alene for å skåne svette pendlere i kø fra å måtte stirre lengselsfullt ut på de glade badegjestene på Kadettangen. For bare få tiår siden var motorveien bildet på en lys fremtid. I dag er det i ideen om rent vann og grønne omgivelser framtidshåpet finnes.

Og om ikke annet er bebyggelsen ved Sandvikelvas utløp et historisk interessant bilde på de skiftende trendene i norsk byutvikling. Her har vi Magnus Paulsons monumentale rådhus, som ble fullført på 1950-tallet som kimen til et klassisk bysentrum. Det konseptet ble effektivt torpedert da motorveien på sine massive betongstylter kom brasende inn i Sandvika på starten av 1970-tallet. I 1993 åpnet i tillegg Sandvika storsenter, i perioder Norges største målt i omsetning. Og mellom alt dette ligger en brokete miks av næringsbygg og bilveier, der elven deler sentrum på langs og jernbanen stykker den opp på tvers.

Foreløpig siste ledd i denne utviklingen er altså Sandvika fjordpark, en storstilt oppgradering av Kadettangen på sørsiden av E18. Det nye bade- og parkområdet bindes sammen med Sandvika sentrum av elven, som også har fått en real ansiktsløftning i form av en flott opparbeidet elvepromenade. Disse to grepene er selvsagt ikke nok til å løse de massive utfordringene Sandvika har som et samlingssted for mennesker. Men et sted må man begynne. I tillegg til å gi nærmiljøet et umiddelbart løft, er det lov å tro at dette prosjektet innvarsler et vannskille i Sandvikas videre utvikling.

Litt historikk: I 2014 begynte Bærum kommune å dumpe overskuddsmasse fra byggingen av nye E16 på Kadettangen, og det som allerede var et mye brukt rekreasjonsområde, ble midlertidig stengt for ferdsel. Selve navnet kommer av at Krigsskolen tidligere trente sine kadetter her, men i senere år er området blitt forbundet med idrett og rekreasjon, blant annet med stadion for lokale fotballag.

Dagens badeplass er imidlertid 50 000 lastebillass med stein større enn det historiske Kadettangen. Og sammen med alle disse nye massene kom også landskapsarkitektene i bar bakke inn i prosjektet. Deres jobb var å fordele sand, stein og jord på en fornuftig måte, samtidig som nye veier ble anlagt og nye trær ble plantet. Med på laget var også Rik Arkitektur, som tegnet det karakteristiske, doble stupetårnet som er så synlig fra veien. I tillegg fikk de oppført et teglbygg for kiosk og toaletter. Dette huset ligger pent felt inn i landskapet, med en universelt utformet gangsti opp på taket. Dermed blir servicebygget den største av flere slake hauger i Sandvika fjordpark, noe som gjør at grøntområdene ikke blir plener, men oppleves som et levende landskap.

Tredelingen med grønt i midten, en gangvei som følger strandlinjen og til sist en sandstrand ned mot selve vannet, er en god og selvsagt løsning. Gangveien begynner der halvøya skiller lag med fastlandet under motorveien, og løper helt ut til broen som leder videre til friområdene på Kalvøya. Mindre opplagt er den brede, rette avenyen som starter samme sted, men som i stedet for å følge vannet, går rett som en strek utover Kadettangen og stanser ved det nevnte servicebygget. Med sin strake akse og nyplantede allé må dette grepet sees som en utstrakt hånd til framtidens byutviklere – de som skal bryne seg på selve Sandvika sentrum og forsøke å knytte dagens bebyggelse til fjorden.

Ny E18 er planlagt i tunnel under sentrum. Men når og om dette i det hele tatt skal skje, tør ingen gjette på. Dessuten er det usikkert om betongbroene til dagens E18 forsvinner av den grunn. Men bar bakke planlegger i alle fall med håp om en bedre framtid. Det virker som en god idé. Det gjør også flere av de øvrige prioriteringene som er gjort.

Mye av landskapsarkitektenes arbeid er i praksis usynlig for oss som menneskelig besøkende, og går på at biodiversitet, altså livsvilkårene for dyr, insekter og planter, er tatt hensyn til, med en vegetasjonen som skal ligne den som finnes naturlig på øyene i Oslofjorden. For meg som tobent besøkende er det lettest å legge merke til at trærne som er valgt, er gjenkjennelige norske arter som furu, lønn og eik. Mens harde flater og utemøblering er utført med presisjon og omtanke.

Inne på land har Dronninga Landskap besørget tett innpå en halv kilometer med elvepromenade med tilhørende bed, belysning og steinarbeider. Selve gangarealet består i all hovedsak av en bred og fin vei av tre, som går hele veien fra sentrum og ned til motorveien.

Dronningas prosjekt stopper imidlertid rett før bar bakkes prosjekt starter, så de to er ikke direkte koblet sammen. Det vil si, ikke ennå i alle fall. For selv om Sandvika i dag er fullstendig kaotisk, vil dette bildet endre seg. I 2017 vedtok kommunen reguleringsplan for riving og nybygging av fire kvartaler rett øst for det gamle rådhuset. Et slikt grep, sammen med en løsning på E18, vil gjøre at hele området fra jernbanelinjen i nord til spissen av Kadettangen ut mot Kalvøya i sør kan tenkes som én sammenhengende bebyggelse.

Det er mot en slik usikker (men ikke umulig) framtid vi må forstå de to usedvanlig fine landskapsprosjektene som Bærum kommune har gjennomført. I tillegg gir de stedet et betydelig løft her og nå.

Morgenbladet.no/kultur/2020/07/sand-og-vannvika

Unknown
Morgenbladet, 17. juli 2020, side 37
Forfatter: Gaute Brochmann

Les også om prosjektene i NLAs prosjektdatabase:
Sandvika fjordpark/Kadettangen og Elvepromenaden i Sandvika