Statsbudsjettet struper bærekraftig planlegging i distriktene

Hvordan kan da vi få til en god samfunnsutvikling for mennesker, samfunn og miljø?

Kommunen har et stort ansvar for denne samfunnsutviklingen som skal gi oss levende og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Da er kompetanse innenfor areal- og samfunnsplanlegging avgjørende.

Det er et akutt behov for planleggere i distriktene. Det er vanskelig for kommunene å rekruttere fagpersoner med kompetanse i by- og regionplanlegging. Slik at det vært i mange år - det er ikke nok planleggere som utdannes. Tre av fire kommuner har vanskelig for å rekruttere planleggere, ifølge en undersøkelse i 2019. De minste kommunene har størst utfordringer.

Kompetanseutfordringer koster dobbelt for kommunene. Mangel på kompetanse hindrer den nødvendige planleggingen. Samtidig må kommunene bruke penger på å kjøpe tjenester hos private aktører istedenfor å utvikle egen kompetanse. Av den grunn gjorde Stortinget et anmodningsvedtak om å styrke planleggingsutdannelsen. Dette vedtaket har begrunnet universitetenes, KS og departementets arbeid med å styrke utdanningen ved flere utdanningsinstitusjoner.

Det utdannes for få planleggere - nå strupes dette ytterligere

Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er Norges største planfaglige miljø som utdanner planleggere. NMBU fikk 20 ekstra studieplasser for hvert årstrinn fordelt på studieprogrammene by- og regionplanlegging og folkehelsevitenskap i revidert nasjonalbudsjett våren 2020. Det var ikke mange nok til å svare ut behovet i arbeidslivet, men et stykke på vei. Nå er disse foreslått trukket tilbake. Da må vi kutte både studieplassene og mange årsverk.

Kutt i studieplasser gjør at vi ikke kan svare ut behovet i næringslivet og i distriktene. Færre studieplasser i et etterspurt og samfunnsviktig studie gir færre planleggere til kommunene. Kuttet vil også svekke etter- og videreutdanning som arbeids- og næringslivet trenger. Kanskje verst - utfasingen av studieplassene vil forsterke den store kompetanse- og kapasitetsutfordringen i kommunene.

Kuttet hindrer bærekraftig samfunnsutvikling

Universitetenes rolle er å sørge for kompetanse til arbeidslivet om hvordan vi skal planlegge for en bærekraftig utvikling. Færre planleggere gjør oss i dårligere stand til å løse den nødvendige omstillingen til en mer bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging og utvikling av gode lokalsamfunn. Regjeringen må hjelpe oss med å øke kapasiteten.

Kompetanse og distriktsutvikling henger sammen. Det er derfor på tide at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik snakker sammen om distriktenes samfunnsutfordringer og kompetansebehov. Noe annet er både kortsiktig, dyrt og lite bærekraftig.

Forfattere:
Camilla Martha Ihlebæk 
Leder ved institutt for folkehelsevitenskap, professor i folkehelse

Kristine Lien Skog 
Leder ved Institutt for by- og regionplanlegging, PhD i jordvern og planlegging

Eva Falleth 
Dekan ved Fakultet for landskap og samfunn, professor i by- og regionplanlegging 

Lenke til innlegget på Nationen 04.11.22

Les også Brev til kunnskapsministeren og kommunal- og distriktministeren 12. oktober 2022 

• Bildetekst øverst: 
• Kommunene har ansvar for samfunnsplanleggingen - så antallet planleggere må økes, det er ikke kvaliteten det står på (kunnskapen til de ansatte) men kvantiteten, det trengs flere folk til å utføre oppgavene.