Energilandskap - før - nå og i framtida

Hvordan språket endrer seg

Det har vært, og er fascinerende å følge med på utviklingen av begrepet energilandskap. Danskene og nederlenderne har gått foran i å løfte tematikken. I 2022, da vi ble invitert til nordisk seminar i Helsinki, var begrepet ikke særlig langt framme. - Vi skulle medbringe og vise gode eksempler – det var vanskelig å finne, hadde vi eksempler i nåtiden, hm, det dukket opp eksempler fra tidligere og ble starten på en gradvis bevisstgjøring. I 2023 var det løftet inn i IFLA Europe og tema for en internasjonal workshop i København.

Dagens konferansier, Hans Christian Egeland. Foto Anne Guro Røsæg

Energilandskap = kulturlandskap

Mennesket har formet landskapet siden vi oppfant ilden. Fredag 4. april kom vi et godt stykke videre i innsirkling og utfylling av begrepet energilandskap. Energi er mer enn sol og vind. Byantikvar i Stavanger Hanne Windsholt – presenterte Kraftlandskap gjennom 900 år - Hva er kraftlandskap og hvordan ser det ut? Googlesøk viser heroisk bygging av landet og vannkraftverk i spektakulære fjordlandskap, blant annet Oltedal vannkraftverk som ga Stavanger elektrisitet i 1913. Ellers tok vannkraften lokalt gjerne form av småhytter med torv på taket og små private, lokale kraftverk.

Landskapet på Jæren har endret seg mye gjennom historien. Oppdyrking, bygging, bruk av landskapet, skog, myr og kystlynghei. Myra var også et kraftlandskap: Torv ble brukt til fyring. Utskjæring av torvblokker preget landskapet i lange perioder - ikke minst under krigen. Det treløse landskapet satte også sitt preg på byggeskikken. Stein og torv utgjorde byggematerialene.

Mastene til seilskipene satte sitt preg på bybildet i Stavanger gjennom mange hundre år. Hele Stavangers økonomi var vindkraftavhenging på 1800-tallet. I nyere tid har man kunnet se uttauing av oljeplattformer.

Hvordan blir kraftlandskapet framover? Vindturbiner er kontroversielt. Bjerkreim sør for Stavanger har fått en stor vindpark som ruver i landskapet. For tiden er det solkraftverk som rulles ut. I tillegg preges landskapet av de store mastene med utbygging av kabler og kraftlinjer. Hvis man venter lenge nok, blir alt kulturminner. På Jæren fins det nå en reiselivssatsing med kraftturisme – opplevelser i det vestnorske kraftlandskapet.

Landskapets kraft i overgangen til det postkarbone samfunn

Sven Stremke, professor i landskapsarkitektur ved universitetet i Wageningen holdt hovedinnlegget på fagdagen. Temaet var hvordan vi kan venne oss til og omfavne den nødvendige energiovergangen fra fossilt til fornybart. Det tar kanskje 300 år å venne seg til og lære å elske moderne energilandskap, men vi har ikke så lang tid til rådighet. Da er det viktig å løfte fram de gode eksemplene, estetiske energilandskaper vi kan bli glade i.

Stremke besøkte selv Solbergfoss kraftstasjon under ECLAS-konferansen i 2019, et kulturminne i Norge. Stremke trakk fram Kinderdijk – Unesco-verdensarv-sted utenfor Rotterdam, vindmøllepark fra 1738. Dette ble den første landsbyen i Nederland som fikk elektrisitet. Folk elsker de gamle vindmøllene. Kan vi venne oss til de nye landskapene og begynne å elske dem? Overgangen til det karbonfri samfunn haster.

Et annet forbilde er Marschwitz i Tyskland – et strandsone-landskap med solcellepaneler som beveger seg etter solen. Dette er bygd på et naturområde som blir oversvømt 1-2 ganger i året. Han viste også semitransparente solcellepaneler over matproduksjon med dyrking av jordbær og bringebær. 2/3-deler av landskaps- og plan-firmaene i NL arbeider nå med prosjekter knyttet til energiovergangen, sier Stremke. Det foregår mye forskning gjennom design.

Viktig å unngå det Stremke kaller «fossil tenkning» i fornybarovergangen

Det går ut på forbruk av naturressursene og nedbygging av arealer. Fossil tenkning kan illustreres med oljesandfeltene i Alberta som er tre ganger så store som hele Nederland. Men også fornybare løsninger kan ødelegge naturen ved nedbygging eller sløsende forbruk av arealer - illustrert ved brutalistiske geotermiske rørledninger eller ufølsom vindturbinutbygging.

I motsatt ende på skalaen har man det regenerative landskapet, flerbrukslandskapet, suksesjonslandskapet. Som i Spania hvor man har eksempler på «solar-orchards»: i skyggen fra solpanelene er det mindre tørke, her vokser plantene bedre og det er større biologisk mangfold.

Det fins også eksempler hvor energi-infrastrukturen i seg selv skaper tilgjengelighet og utfluktssteder, eller hva med Hoover-dammen i USA – som er utformet i art deco-stil, som er et nasjonalt kulturminne.

Hva skal vi fokusere på i framtiden? Gjenbruk og ombruk: Shine & Choi har designet en øy bygd av gamle oljeinstallasjoner fra Nordsjøen. Vi må gjenbruke arealene og få suksesjon/gjenskaping/fornying av landskapene. Kunst kan hjelpe oss med å forestille mulige framtidsscenarioer. Slik at dagens energilandskap kan bli framtidas kulturelle og kulturhistoriske landskap.

Matilde Anker og Hilde Johnsborg - store inngrep, men mer på naturens premisser

De tar opp arven etter Hillestad på 1960-tallet, med landskapspleie i forbindelse med kraftutbygging. Vindkraftutbygging blir ofte møtt med at de raserer norsk natur. Johnsborg jobber med dette fordi hun elsker naturen. Hjelpeanleggene - veiene - veglinjene kan innpasses i terrenget, og har stor betydning for utformingen. Viktig med god dialog med kommunene og deres plan og saksbehandling.

Det fins gode og mindre gode løsninger innenfor den konsesjonen som er gitt. Det er viktig å behandle endringsforslag raskt, de har ofte dukket opp fordi det fins en bedre mulighet. Det er viktig å se etter mulighetene for skreddersøm av anleggene, som vil gi minst mulig avtrykk. - Det er også viktig å plassere anleggene der man kan forvente en vellykket istandsetting etterpå. På alle disse områdene kan landskapsarkitektkompetansen komme til nytte.

Paneldebatt på slutten av fagdagen. Foto Anne Guro Røsæg.

«Vi må ta landskapet på alvor» - Åslaug Haga

Fagdagen innholdt flere andre gode innlegg og ble avrundet med en paneldebatt ledet av Line Oma, med Åslaug Haga, Anna Leiknes, Matilde Anker, Bjørn-Inge Mydland.

Ordfører i Sokndal Bjørn-Inge Mydland: transparens er viktig. Viktig også å bruke arealer som allerede er nedbygd. For å til til mer enn ren infrastruktur, må estetikk og design inn. Flerfunksjon. Merverdi. Herlighetsverdier. Dette gir god samfunnsutvikling. NVE styres av lover og forskrifter. Forvaltningen styres av politikerne. Her gjelder det å finne sitt mulighetsrom.

-Vindmøllene trenger ikke være 220 meter høye.
«Full invitasjon» til landskapsarkitektene», sier Åslaug Haga.

Etter fagdagen var det befaring fra Domkirken til Hotel Victoria der det var duket til festmiddag. Foto Anne Guro Røsæg

Nyvalgt leder i NLA Rogaland og vertinne for kvelden Maria Braathen Langhelle kunne kalle inn Tønes på scenen. Det var en stor og gledelig overraskelse og en fantastisk avslutning på dagen.

Tønes, rogalending, musiker og visesanger opptrådte etter middagen. Foto Anne Guro Røsæg


Hjertelig takk til arrangementskomiteen i NLA Rogaland. Foto Anne Guro Røsæg

Tidligere relaterte oppslag på Landskapsarkitektur.no
Den nye vinden – energilandskapet kommer nærmere oss»

Nordisk møte i Helsinki 2022

Oppfølgingsmøte og workshop med IFLA Europe i København 2023