På et blunk

Styrets stemme – Norske landskapsarkitekters forening ved Else Dybkjær - som reflekterer over trær og deres betydning for oss.

Foto: Else Dybkjær Styrets stemme_på et blunk 2

Et tre er et tidsvitne, en historieforteller

Et tre er levende og forteller oss med sin form og figur om stedets karakter. Om det blåser mye eller lite, hvilke «vitaminer» jorden inneholder, om det står står alene eller i flokk. Løvfellende trær gir oss foranderlighet og viser årets gang med sin blomstring om våren, skyggegivende effekt om sommeren, varme farger om høsten og med sin nakenhet og skyggemønster om vinteren.

Jeg synes at det er fascinerende at vi landskapsarkitekter skaper framtiden og våre omgivelser med foranderlighet.

Rom, blikkfang og hemmelighet

Trær skaper rom. Alene er det et omdreiningspunkt. Et tuntre, et midtpunkt, et møtested eller en rundkjøring. Med sin størrelse og form kan det også være en hule og delvis gi le for nedbør. Trær skaper rom ved å omkranse et sted, være vegger. En skog er det motsatte; trærne er rommet. En allé er et bevegelsesrom skapt av trær som en markør. En allé peker frem mot et punkt, en destinasjon.

En allé angir en retning og ønsker velkommen. Danmarks – og påstått Nord-Europas - lengste allé leder fram til Ledreborg slott. Den 5,7 km lange alleen med opp til 275 år gamle trær, førte meg nesten tilbake til en annen tid, til fortiden da jeg inngikk i prosjektteamet som skulle restaurere og rehabilitere parken ved slottet.

Alleen som leder fram til Hørsholm kirke, Danmark tok imot meg og min familie og rammet inn kirken med sin grenstruktur den solklare og frostkalde dagen i november da jeg giftet meg. Alleer transporterer meg ofte fra en tid til en annen. Også som et stemningsskifte. Beveger jeg meg rundt i landskapet leder en allé mitt øye og pirrer min nysgjerrighet for hvilket bygningsverk som står i enden av den.

Trær skaper struktur. På planteskoler er trær plantet i snorrette rekker og utviser effektivitet og funksjonalitet. Samme tanke ligger til dels bak anleggelsen av plantasjer: de skal sørge for sikring av landskapet slik at sanddynene langs stranden ikke fyker bort og inn over land, eller volum-dyrking til praktisk bruk.

Trær filtrerer lyset. Det blir et skyggespill på bakken som med skyggens struktur forteller når på året det er. Denne lysfiltrering gir stedet ulike uttrykk gjennom året.

Et tre kan også ha hemmeligheter. Hemmeligheter under barken som er treets hud. Noen hemmeligheter avdekkes ved tekniske undersøkelser, mens andre først kommer fram når treet felles. Rotsystemet under bakken gir feste og energi. Årringer forteller alderen til treet og hvordan været har vært i treets levetid. 

Grunnlag for alt

Vi må ikke glemme at trær kan være viktige byggematerialer. Kledning, konstruksjon, golv, tak og enda som møbler og verktøy. Derfor er det viktig å ikke bare romantisere treet og per automatikk verne alle. Et tre er ikke bare for tankespinn og romantikk – i reguleringsbestemmelser det blir fort noe veldig teknisk. Reguleringsbestemmelser for eksempelvis hul eik, 90 cm stammeomkrets og vern. Der tiltaksplaner må utarbeides for å sikre treets framtid. Eller et løsningsforslag som inkluderer at trærne – om levetilstanden er god – må flyttes. Enten midlertidig i byggefasen eller stasjonært slik at de bevares samtidig som de får bedre levevilkår.

Trær gir grunnlag for lek. Å klatre i, huske fra, bygge hule i eller å stå opp langs stammen og telle til ti, mens vennene gjemmer seg. Treet er ofte en vesentlig karakter i eventyr. I «Fyrtøyet» av H. C. Andersen kravler soldaten ned i et hult tre, en aksjon som forandrer hans framtid. Både «Snehvit» av Brødrene Grimm og «Gullhår og de tre bjørnene» av Robert Southey foregår langt inne i skogen. Skoger som karaktererene heldigvis kommer ut av, slik at eventyrene kan ende lykkelig.

Vi synger om trær. I skrivende stund er det naturlig å tenke på  «Du grønne glitrende tre». I filmens verden brukes treet aktivt både som hovedrolle og statist. Livets tre i «Avatar» er hellig og, har jeg lest meg til, inspirert av det hellige banyantreet i hinduismen. I Tolkiens rike «Ringenes herre» er noen av trærne levende, de er besjelet og kan gå. De skal beskytte og forsvare mot det onde, mens trær i andre filmer danner ryggen på en stol for karakteren som vil lese en bok eller «tenke over tilværelsen».

Et tre er så mye mer – levested, klimaforbedrer, 3-30-300. Mye mer som ikke kommenteres her. Alt i alt er vår tilstedeværelse på jorden utrolig avhengig av treet.

Årringer_ED

Endring

Alt dette kan forandres på et blunk. Bruk av en sag eller motorsag og treet ligger vannrett framfor å strekke seg loddrett mot himmelen. Eller når en kraftig storm rammer landet. Da snur krefter opp ned på det gjenkjennelige og trygge.

Derfor er det overraskende at treet til tider ikke vies mer oppmerksomhet og respekt. Like lang tid som det har tatt treet å vokse seg stort, likeså fort kan det forgå og forsvinne. Faget vårt skal fortsette å sette fokus på treets betydning og tilstedeværelse i våre prosjekter. Vi skal fortsette å bruke trær i prosjektene våre slik at framtidens mennesker også får oppleve sine levende tidsvitner og historiefortellere.