Rom for alle? Offentlige byrom i en urolig tid

Vårt fag befinner seg i skjæringspunktet mellom det bygde, det naturlige og det menneskelige.

Når vi designer uterom, handler det i bunn og grunn om mennesker: Hvordan vi lever, samhandler og finner oss til rette i verden.

I en tid der ulikhet, ensomhet og psykisk uhelse preger samfunnsbildet, blir de sosiale dimensjonene i landskapsarkitekturen stadig viktigere. Uterom kan ekskludere eller inkludere, fremme aktivitet eller passivitet, skape trygghet eller utrygghet. Derfor må vi stille spørsmålet: Hvem er rommene til for – og hvem blir glemt?

Rom for alle – og for det uventede

Gode uterom legger til rette for ulike typer bruk – og ulike typer mennesker. Barn, eldre, ungdom, mennesker med funksjonsvariasjoner, minoriteter – alle skal finne sin plass. Universell utforming er et minstekrav, men sosial bærekraft krever mer: Vi må forstå og møte brukernes behov, vaner og kultur på en dypere måte. Det krever dialog og medvirkning.

Som fagpersoner må vi tåle å utfordres. De beste løsningene oppstår ofte når vi legger egne forutinntatte ideer til side og lytter til dem som faktisk bruker – eller unngår – stedene vi skaper. 

Når det offentlige blir mindre offentlig

Vi ser en økende tendens til at byrom privatiseres, kontrolleres og designes for konsum framfor fellesskap. Mange nye byrom eies av private aktører, driftes som semi-offentlige arenaer og preges av kommersielle interesser. Det offentlige rom blir i praksis et kjøpesenter utendørs, med høye terskler for annerledeshet, uro og uventet bruk.

Samtidig skjer det en utarming av de klassiske, åpne torgene og parkene – de som ikke nødvendigvis skal «gi avkastning», men som gir rom for hvile, ytring og tilstedeværelse. Økt overvåkning og bruk av «defensiv design» for å forhindre visse typer opphold – som for mennesker i rus eller uten fast bosted – utfordrer både sosial rettferdighet og demokratisk åpenhet.

Dette er utviklingstrekk vi som faggruppe må forholde oss kritisk til – og motarbeide der det trengs. 

Det sosiale livet i det offentlige rom

Vi vet at gode uterom fremmer sosialt liv. En benk i solen, en lekeplass ved et torg, et tre å søke skygge under – alt dette er mer enn estetikk. Det er infrastruktur for menneskelig samvær. Små hverdagsmøter bygger tillit i nabolag, og grønne møteplasser gir rom for både spontane og organiserte aktiviteter.

Landskapsarkitekturen har også et ansvar for å støtte mangfoldige fellesskap og møteplasser. Urbane prosjekter bør ha lav terskel for bruk – uavhengig av økonomi, språk eller kulturell bakgrunn. Det offentlige rom er ofte det eneste virkelig felleseide vi har. Da må det fungere som en rettferdig arena for alle.

Demokrati og ytringsfrihet i landskapsarkitekturen

I en verden preget av uro, krig, klimakrise og økende autoritære tendenser, blir det offentlige rommets rolle for ytringsfrihet og demokratisk deltagelse stadig viktigere. Gater, torg og parker er ikke bare steder for rekreasjon – de er arenaer for meningsutveksling, protest og synlighet.

Når vi planlegger og utformer uterom, må vi ta høyde for at disse rommene også skal tåle og støtte det uforutsigbare og ubehagelige – det som kjennetegner et åpent samfunn. Et levende demokrati trenger fysiske steder der mennesker kan samles og gjøre sin stemme hørt – uansett ståsted. Uten slike rom visner ytringsfriheten i praksis.

Tverrfaglighet og faglig mot

Sosiale og demokratiske utfordringer løses ikke av landskapsarkitekter alene. Vi er en del av et større faglig og politisk system, men vi må tørre å bruke vår stemme. Vi må ta aktivt del i byutvikling, folkehelsearbeid og klimapolitikk. Vi må være bevisste på verdiene som preger løsningene vi foreslår – og verdiene vi risikerer å forsterke om vi ikke tar stilling.

I NLA jobber vi for at landskapsarkitekter blir tydelige stemmer i samfunnsdebatten. Vi trenger ikke bare flere grønne rom – vi trenger rom som er reelt offentlige, sosialt inkluderende og demokratisk tilgjengelige.

Rom for mennesker er ikke et tillegg – det er kjernen i vårt fag.



Balèn Yousef,
styremedlem NLA