Dyst

Boligområdet Dyst på Dyster Eldor ligger plassert i overgangen mellom bolig­bebyggelse, natur og jordbrukslandskap i Ås kommune. Prosjektet er det første utbyggingstrinnet i en større områdeplan med seks regulerte boligfelt flettet inn i en «Amfibiepark».

Dyst har blitt et boligområde med varierte og sosiale uterom som ligger i tett kontakt med natur og landskap rundt. SOLA har utført landskapsprosjektering av uteområdene til boligene, tiltak for å styrke levekårene til storsalamanderen på stedet og en langsiktig skjøtselsplan for den kultur­påvirka skogen.

Før utbygging var tomta et skogsområde tydelig prega av plantefelt, triviell ungskog og manglende skjøtsel. Samtidig fantes det områder med fjell i dagen, steder med naturlig skogsvegetasjon og umiddelbar nærhet til noen små, eksisterende amfibiedammer. Dette ga et tydelig naturpreg å bygge videre på, og et variert terreng som de 138 nye rekkehusene har blitt innlemmet i. Prosjektet har jobbet for god kontakt med landskapet rundt seg, og kobler seg på turveinettet i området. Vegetasjonen er nøye planlagt for å bidra til skjønnhet gjennom året, skjerming av privatlivet og funksjonelle regnbed. Samtidig er det brukt stedegne arter på flere av tunene og i overgangen mot skog og jorder for å bidra til artsmangfoldet.

Husradene skaper gateløp, plasser og tre sentrale tun, som er prosjektets sosiale sentrum. Naturkvalitetene på tunene har blitt bevart og dyrket frem i skjønn forening med varierte lekeområder, utforskende gangveier og uformelle møteplasser. Tunene har fått ulik karakter med utgangspunkt i det bevarte: Naturtunet med hinderløype, blåbærlyng og bjørketrær, Vinkeltunet med fjellknaus og bær- og frukthage, samt Trekanttunet med naturlekeplass og blomstereng. Den bilfrie «Hei-gaten» er en 600 meter lang snor som binder bomiljøet sammen. Den har blitt en viktig arena for møter mellom naboer på vei til jobb og skole, et sted der ungene lærer å sykle, og en gate som leder til de felles uteoppholdsarealene.

I grøntbeltet rundt boligområdet finnes flere eksisterende salamanderdammer, som alle sammen er små og truet av gjengroing. Disse ble kartlagt som en del av områdeplanen fra 2017, der rekke­følgekrav om etablering av ulike habitattiltak ble innført. Før byggestart bestod amfibienes leveområde på land av en gjennomdrenert, tett ungskog. Amfibier trenger vann, lys og varme for å overleve, og det var nødvendig å gjennomføre tiltak for å øke overlevelsessjansene til stor­salamanderen på sikt. I tett samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble det planlagt skreddersydde tiltak og en langsiktig skjøtselsplan som beskriver veien til et lysåpent, hagemarkpreget skogbilde som sikrer landhabitater for sommer og vinter. Parallelt med utbyggingen av Dyst, ble det etablert tre nye salamanderdammer, fuktige vandringskorridorer, salamanderhotell og amfibietunnel under adkomstveien.