Vil lupinene til livs

Ironisk nok var det Statens vegvesen som sådde lupiner langs vegkanter på 70-tallet. Men nå er disse frodige og fargerike blomstene for lengst svartelistet.

Fortrenger andre

- Lupiner er en av flere skadelige fremmedarter som utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de sprer seg fort og fortrenger annen vegetasjon, sier Astrid Skrindo, biolog ved miljøseksjonen i Vegdirektoratet. 

I tillegg endrer de jordforholdene slik at stedlige arter ikke lenger trives der. De frekke og freidige lupinene er dessuten svært spiredyktige. Frøene kan overleve i 50 år.

- Med en så lang frøbank nytter det ikke å utrydde lupinene helt, men vegvesenets ambisjon er å begrense spredningen, understreker Skrindo.

Erklært uønsket

Det er ikke bare lupinene som er erklært uønsket her på Østlandet.

- Vi ønsker også å begrense spredningen av russekål og kanadagullris, forteller Grete Sponga, overingeniør i Statens vegvesen.

- Noen arter skal dessuten bekjempes helt. Det gjelder blant annet kjempebjørnekjeks, parkslirekne og kjempeslirekne.

Regional handlingsplan

I fjor vedtok Statens vegvesen en ny regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter. Ifølge denne planen starter begrensningen av lupiner sommeren 2014. I Valdres starter arbeidet senest sommeren 2016 og på Land og Hadeland i 2017.

- Statens vegvesen har inngått langtidskontrakter med underleverandører som er ansvarlig for slåtten. Handlingsplanen settes ut i livet ved inngåelse av nye kontrakter, forklarer Astrid Skrindo.

Full slått to ganger i året

- Noen arter blir bekjempet med sprøytemidler, mens lupiner og en del andre vil bli slått tidligere enn før så de ikke rekker å sette frø. I dag slår Vegvesenet bare én meter av vegkanten før St. Hans og hele bredden i august. For framtiden vil de slå hele vegkanten (tre-seks meter) to ganger i sesongen der det finnes lupiner. Dette ble prøvd i Follo i fjor med stort hell, svarer biologen fra Vegdirektoratet.

2320 fremmede arter

I Norge er det nå påvist 2320 fremmede arter, går det fram av Artsdatabanken fra 2012. 1180 av disse reproduseres i norsk natur og er vurdert som en risiko. Av disse 1180 er totalt 217 arter svartelistet, fordi de er en trussel mot naturmangfoldet. Lupinene er en av artene på svartelista.

Den vanlige og tilsynelatende uskyldige hageplanten sprer seg enormt. På Kallerud i Gjøvik er de fargerike blomstene svært synlige i disse dager, der de har lagt beslag på store arealer. Foreløpig får de altså stå i fred, men om to år begynner den systematiske begrensningen av dem.

Slik kan lupiner begrenses

Lupiner bør begrenses før de setter frø. Forekomster med få eller middels mange lupiner kan lukes eller graves opp. Ved begrensning av større forekomster lupiner anbefales nedkutting to ganger per sesong i tre - fem år (før blomstring og to måneder senere). Senere kan nedkutting gjennomføres en gang per sesong, før blomstring. På den måten hindres videre spredning. Det er viktig å fortsette med denne nedkuttingen i flere påfølgende år for gradvis å utarme plantene. Utstyr og redskaper må rengjøres før de brukes i områder uten lupin. Hageeiere må ikke kaste lupiner i naturen, da sprer de seg. Plantene bør leveres som restavfall. Sprøyting av lupiner er ikke anbefalt av miljøhensyn.

Kilde: Oppland Arbeiderblad